Fra ord til bilde

På 1950-tallet hadde fire store massemedier fått fotfeste i Norge: aviser, ukeblader, kino og radio. Felles for utviklingen i de fire massemediene er at bildene fikk større plass. En av grunnene til at mediene utviklet en visuell stil, var den sterke konkurransen dem imellom. Publikums etterspørsel etter bilder på 1950-tallet peker fram mot lanseringen av fjernsynet i 1960.

Pressefoto som visuelle blikkfang

Pressefoto ble brukt i avisene så tidlig som i 1920-årene, men på 1950-tallet ble bildene viktige blikkfang på avisenes forsider sammen med overskrifter og ingresser. Ny teknologi gjorde det mulig å overføre rykende ferske bilder via telefon, og mer avansert trykketeknikk gjenga bildene med bedre kvalitet enn tidligere.

Publikum strømmer til kinoene

I frigjøringsdagene strømmet folk til Filmavisen, som ble vist på Palassteateret i Oslo. Filmavisen var 50-tallets dagsrevy. Med det som i våre dager oppleves som en smule overdreven framtidsoptimisme og nasjonalpatriotisme, spilte Filmavisen en viktig rolle i gjenreisningstida etter 2. verdenskrig. Her kan du se et klipp fra Filmavisen.

Tallet på norske spillefilmer økte kraftig. Mange filmer fortalte historier fra krigen og spilte en viktig rolle for hvordan denne perioden i norsk historie ble forstått av etterkrigsgenerasjonen. Innføringen av ordningen med bygdekinoer førte til at filmmediet fikk fotfeste også på landsbygda.

Ukebladene – det fjerde store massemediet

Ukebladene var i distribusjon fra 1920-årene, men det er først i denne epoken at mediet vokser fram til å bli det fjerde store massemediet. De store familiebladene Hjemmet, Allers og Norsk Ukeblad dominerte markedet. Innholdsmessig rettet ukebladene seg mot privatsfæren. Dameblader som Kvinner og klær og Alle kvinner videreformidlet 50-talles kvinnelige rollemodell – den perfekte, hjemmeværende husmoren.

Tegneserieheftene fikk også et stort publikum. I 1953 ble mellom 200 000 og 300 000 tegneserieblader solgt i Norge hver uke. Med overgangen til firefargetrykk ble tegneserieheftene mer innbydende. Underholdningsmedienes store suksess på 50-tallet hang sammen med generell velstandsvekst og at folk fikk mer fritid.

Bilder best på radio?

Også radioen begynte å lage lydbilder for å fange publikums interesse. Reportasjeinnslag og studiosendinger ble krydret med ulike former for lyd som skapte indre bilder hos lytterne. På lørdagskvelden samlet det norske folket seg rundt radioen for å lytte til studioshow og hørespill.

Innhold i læringssti

Regler for bruk av teksten "Hva kan du om norsk mediehistorie?"