Lovverket
Alle barn og unge har rett til et trygt og godt miljø. Miljøet skal fremme helhetlig god helse, trivsel, utvikling og læring.
1. august 2017 vedtok Stortinget den nye paragraf 9 A i opplæringsloven. Denne skal sikre nulltoleranse for mobbing i skolen.
Opplæringsloven § 9 A-3 (lovdata.no)
1. januar 2021 trådde den nye paragraf 41 i barnehageloven i kraft. Denne skal sikre nulltoleranse for mobbing også i barnehager.
Barnehageloven § 41 (lovdata.no)
Aktivitetsplikten
Med lovene følger det også en aktivitetsplikt. Formålet med aktivitetsplikten er å sikre at barnehager og skoler handler raskt og riktig når barn og unge ikke har det trygt og godt.
Aktivitetsplikten gjelder når et barn ikke opplever at de har et trygt og godt miljø. Når vi bruker ordlyden "trygt og godt miljø", sikter vi til barnas psykososiale miljø. Barn og unge har rett til et psykososialt miljø som fremmer en god helhetlig helse. Det som er avgjørende, er derfor barnets faktiske opplevelse av hvordan han eller hun har det i barnehagen, skolen eller SFO.
Det betyr også at dersom barnets mistrivsel skyldes forhold utenfor barnehagen eller skolen/SFO, gjelder aktivitetsplikten så lenge barnets opplevelse av miljøet påvirkes negativt. Digitale krenkelser mellom barn som kjenner hverandre, og som skjer etter skoletid, er et eksempel på dette.
Hva går aktivitetsplikten ut på?
Aktivitetsplikt er delt i fem delplikter. De ulike delpliktene forteller oss hva vi som arbeider på institusjonene, har plikt til å følge med på, gripe inn i og varsle om hvis vi får mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt miljø.
Aktivitetsplikten er også en måte å få barn og unge til å medvirke i sitt liv på. Det skjer ved at de skal bli hørt, og at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i arbeidet.
Plikt til å følge med
Vi har plikt til å følge med på hvordan barn og unge har det i miljøet sitt. Hvis vi oppdager at et barn ikke har det trygt og godt, utløser det andre delplikter, som for eksempel å undersøke saken.
Vi må se plikten til å følge med i sammenheng med plikten til å drive et systematisk arbeid og sikre at alle de ansatte jobber med å forebygge og avdekke om barn ikke har det trygt og godt. Alle som arbeider med barn og unge, må aktivt oppsøke barna der de er, og ha lav terskel for å bry seg med hva de driver med. Spesielt er dette viktig sammen med barn med særskilte sårbarheter som nedsatt funksjonsevne, språkvansker og lignende.
Plikt til å gripe inn
Alle som arbeider med barn og unge, skal gripe inn mot mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Det kan være at du må stanse en slåsskamp, stanse utestenging eller stanse og irettesette barn som krenker andre verbalt.
Her er det viktig å påpeke at du som ansatt må sikre at du ikke står i fare for å skade deg selv eller krenke noen. Husk at ansatte i barnehager og skoler/SFO ikke har hjemmel for bruk av fysisk makt og tvang.
De ansatte kan kun ta i bruk fysisk makt i helt spesielle tilfeller. Det gjelder dersom et barn eller en ungdom skader seg selv eller andre. Da må du vurdere om du skal ta i bruk nødretten/nødverge.
Plikt til å varsle
Alle som jobber i barnehager og skoler, skal varsle ledelsen dersom de får mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har det trygt og godt. Ledelsen skal i alvorlige tilfeller informerer eieren.
Da vil lederen få et godt utgangspunkt for å følge opp sakene, samtidig som plikten bidrar til å skaffe viktig informasjon til det systematiske arbeid med å sikre et trygt og godt miljø.
Plikt til å undersøke
Når det oppstår mistanke om at et barn ikke har et trygt og godt miljø, skal institusjonen snarest undersøke saken. Når et barn eller en ungdom selv formidler at han eller hun blir utsatt for krenkelser, eller at miljøet ikke er trygt og godt, utløser det alltid en plikt til å undersøke saken nærmere. Barn har rett til å bli hørt, og vi skal ha fokus på barnets beste. Det er barnets opplevelse som er viktig.
Målet med institusjonens undersøkelser skal være å få fram mest mulig fakta om situasjonen, barnets opplevelse og hvilke forhold i barnets omgivelser som påvirker hvordan han eller hun opplever miljøet.
Plikt til å sette inn tiltak
Når et barn formidler at miljøet ikke oppleves som trygt og godt, skal institusjonen finne egnede tiltak. Da må institusjonene ved ledelsen lage en skriftlig plan som inneholder følgende:
hvilke problemer tiltakene skal løse
hvilke tiltak barnehagen/skolen har planlagt
når tiltakene skal gjennomføres
hvem som skal gjennomføre tiltakene
når tiltakene skal evalueres
Hvem gjelder aktivitetsplikten for?
I lovene brukes uttrykket "alle som arbeider …" for å fortelle hvem aktivitetsplikten gjelder for. Aktivitetsplikten gjelder derfor alle som arbeider, uavhengig av stillingstype (de må ha en arbeidskontrakt), eller yter tjenester (for eksempel helsesykepleier eller pedagogisk-psykologisk tjeneste) for barnehage, skole og/eller SFO. Dette skal sikre at alle i barnets omkrets følger med, griper inn og varsler. Deretter har barnehagen eller skolen ansvar for å undersøke og sette inn tiltak.
Aktivitetsplikten gjelder ikke for personer som for eksempel leverer varer til institusjonen eller de som henter og bringer barn, som bussjåfører eller drosjesjåfører i tjeneste på skolebuss eller skoleskyss.
Kort sammendrag av hva loven sier:
Alle ansatte skal følge med på om barna har et trygt og godt miljø.
Alle ansatte skal gripe inn dersom barn og unge utsettes for krenkelser, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering.
Alle ansatte skal varsle ledelsen dersom de får kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt miljø.
Ledere skal varsle videre til barnehageeier eller skoleeier.
Ved mistanke om at et barn ikke har et trygt og godt miljø, skal saken snarest undersøkes.
Når barn eller foreldre sier at barnet ikke har det trygt og godt miljø, skal saken undersøkes, og vi skal sørge for at barnet får et trygt og godt miljø.
Foresatte, barn og ungdommer skal bli hørt.
Barnehager og skoler må lage en skriftlig plan når de skal sette i gang tiltak i en sak.
Utfordringer til deg
Skriv ned med egne ord hvordan du forstår aktivitetsplikten.
Hvilken betydning har aktivitetsplikten for ansatte i barnehager og skoler/SFO?
Hvilke konsekvenser tenker du at aktivitetsplikten har for barn og unge?
Hva tror du kan være grunnen til at vi må innføre aktivitetsplikt for å få gjort noe med mobbing?
Kilder
Barnehageloven. (2005). Lov om barnehager. (LOV-2005-06-17-64). Lovdata. https://lovdata.no/lov/2005-06-17-64
Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. (LOV-1998-07-17-61). Lovdata. https://lovdata.no/lov/1998-07-17-61
Regjeringen. (2020). Barnehagene får ny mobbelov. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/barnehagene-far-ny-mobbelov/id2700422/
Utdanningsdirektoratet. (u.å.). Hva skal skolen gjøre? (aktivitetsplikten). https://www.udir.no/regelverkstolkninger/opplaring/Laringsmiljo/skolemiljo-udir-3-2017/6.-hva-skal-skolen-gjore-aktivitetsplikten/