Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Omsorg for barn i skole og SFO

Når barn begynner på skolen, innledes en ny fase i livet. Det kan være både spennende og skummelt å komme til et nytt sted og bli kjent med nye mennesker. Skolebarn trenger omsorg for å være trygge og ha det bra. Når de er trygge, gir det gode muligheter for utforsking og læring.

FooterHeaderIconFooter iconLK20
To gutter løper glade hånd i hånd i en korridor med knagger på veggen. Begge har sekk på ryggen og smiler. Foto.

Å være sammen, ha venner og noen å dele glede og latter med betyr mye.

Omsorg for barn i alderen 6–12 år

I Norge begynner barn på skolen det året de fyller seks år. Det er en overgang til noe nytt. Barn er ofte spente på det nye som venter, og noen gruer seg litt. Det er mange nye forventninger og krav. De fleste finner seg godt til rette, mens noen er ikke helt klar for det nye ennå, og vil kanskje streve litt. Felles for alle er at de har behov for omsorg for å føle seg trygge.

Når barn er i denne alderen, har omsorg stor betydning for barnas faglige mestring og utvikling. Det har også betydning for hvordan de utvikler seg som mennesker, både emosjonelt og sosialt.

Gode relasjoner

For at de skal ha det bra og trives, trenger barna gode relasjoner. Det er ditt ansvar å bygge en god og trygg relasjon. Det er en relasjon preget av nærhet og fysisk kontakt, der barna blir møtt med varme og kjærlighet, slik at de føler seg sett og bekreftet.

Barna trenger voksne som tilbringer tid sammen med dem, bryr seg og er oppriktig nysgjerrig og innstilt på å forstå det enkelte barnet. Voksne som gir anerkjennende tilbakemeldinger på at de er gode nok som de er, uten at de trenger å prestere noe. Dette kan uttrykkes både med blikk og ord, som for eksempel når du hilser, får blikkontakt og smiler og sier: "Hei, Klara, så koselig å se deg!" Eller når du viser omsorg ved fysisk kontakt, som når du stryker barnet på kinnet, gir en klem eller holder det i hånden og sier: " Jeg liker å være sammen med deg!"

På denne måten bidrar du til at barnet bygger opp et positivt bilde av seg selv og sin verdi. Det styrker barnets selvfølelse, og barnet vil lettere føle seg trygg og verdifull. En slik trygghet er det beste utgangspunktet for læring.

Ha det gøy sammen

Barn liker veldig godt at vi voksne leker og har det gøy sammen med dem. Som barne- og ungdomsarbeider er det fint om du bidrar til å skape stunder der dere har det fint sammen. Her gjelder det også å utnytte de små øyeblikkene for å ha det gøy sammen i hverdagen. Vis glede når du er sammen med barna, gjør hyggelige og morsomme ting sammen med dem. Gode doser med tøys og tull på barnas premisser er verdifullt i seg selv. Det gir barnet både opplevelsen av å være verdifull og energi til å utforske og lære.

I skolealder handler det mye om å lære noe nytt. Det vil være aktiviteter som barnet synes er interessant, men også aktiviteter og oppgaver som de synes er kjedelige og uinteressante.

Det er viktig å huske på at vi i større grad er motivert for å lære når vi er glade. Da er vi mer åpne for å ta imot informasjon, delta og tenke ut nye idéer og finne løsninger. Det er derfor viktig at du som barne- og ungdomsarbeider bidrar til å fremme et positivt miljø på skole og SFO.

Elever som leker teater. Ei jente med gullkappe med hette over hodet bærer ei jente med et tøystykke på hodet. Jenta som blir båret, holder en stor, rosa bamse. En gutt står ved siden av og balanserer en liten tøytiger på hodet. Foto.

Tilpass hjelp og støtte

Bli kjent med hva barnet mestrer

Bli kjent med barnet og finn ut hva det mestrer. På den måten kan du legge til rette for lek og læringsaktiviteter som du vet barnet klarer, men som også kan gi nye utfordringer og læring.

Ha positive forventninger

Ha positive forventninger til barnet. Vis at du har tro på at det vil klare det. Vis entusiasme og at du gleder deg på barnets vegne når det mestrer. Det vil gi barnet ekstra energi. Barnet vil dermed kunne kjenne seg glad, viktig og at det er godt å være sammen med deg. Det kan gjøre at barnet lettere hører på deg og samarbeide med deg. Det kan også bidra til at barnet får tro på seg selv i læringssituasjoner, og at det greier å fokusere i møte med utfordringer og stress.

Gi akkurat passe med hjelp

Hjelp barnet akkurat så mye at de greier seg selv. Dersom du greier å avgrense hjelpen til det faktiske behovet barnet har, vil du stimulere den videre selvstendige utforskingen.

Når barn ikke tør å spørre om hjelp

Mange barn kan være redde for å be om hjelp. De kan være redde for at du eller de andre barna skal oppfatte dem som "dumme". Det er derfor ekstra viktig at du formidler at det lov til å glemme, gå glipp av noe og ikke forstå. Barnet må oppleve at det er trygt å be om hjelp, og at det er helt greit å få hjelp.

Vær bevisst på at det kan være mange grunner til at barn ikke spør om hjelp. Hjelp barna med å sette ord på dette, så kan det hende det blir lettere å spørre likevel. Vær til stede sammen med barna og oppsøk de barna som ikke spør så mye. Da er du lettere tilgjengelig for å kunne hjelpe, også barn som ikke spør så mye.

Hjelp til å forstå sammenhenger

Hjelp barna med å forstå sammenhengen mellom det de skal lære, og noe annet. For eksempel kan det være lurt å lære seg bokstavene for å kunne skrive på data eller sende en tekstmelding. Når barnet forstår hvorfor de skal lære noe, kan det bli lettere å konsentrere seg om oppgaven.

Sett grenser på en god måte

Barn trenger rammer og grenser for å føle seg trygge. De trenger å lære hva som er rett å gjøre i ulike situasjoner. Husk at grenser aldri er viktigere enn barnets behov for å ha en trygg forbindelse med de voksne. Hvis du er sint og straffende, står du i fare for å ødelegge den relasjonen du har til barnet.

Barn tåler fint et nei og at ting ikke er lov. Det er måten du formidler grenser på, som sier noe om du gjør det på en omsorgsfull måte. Å være tydelig, fast og samtidig god når du setter grenser, handler om å forstå barnet i den situasjon det er i. Hjelp barnet ved å gi forslag til løsning og til alternative måter å løse situasjonen på. For eksempel når Siri løper i klasserommet når dere skal spise. Da kan du si: "Jeg skjønner at det kribler i kroppen nå, Siri, men nå skal du sitte på plassen din mens du spiser maten."

Utfordringene er å finne en balanse mellom å sette grenser og gi barnet mulighet til å utfolde seg, og mellom å være fast og vise at du er glad i barnet.

Utfordringer til deg

  1. Hvordan kan du vise omsorg for barn i skolealder?
  2. Hvordan kan du vise at du har positive forventninger til et barn?
  3. Hvorfor er glede så viktig i hverdagen for barn?
  4. Hva betyr det å finne balanse mellom å sette grenser og å gi barnet mulighet til å utfolde seg?
  5. Hvordan kan du sette grenser for et barn og samtidig vise at du er glad i barnet?

Kilder

Brandtzæg, I., Torsteinson, S. & Øiestad, G. (2016). Se eleven innenfra. Relasjonsarbeid og mentalisering på barnetrinnet. Gyldendal akademisk.

Bufdir. (2020, 23. juni). Selvfølelse hos barn. https://bufdir.no/Foreldrehverdag/Selvfolelse_hos_barn/

Drugli, M. B. (2017). Lærer-elev relasjoner. http://www.fosen.net/_f/p1/iafca5bc4-7dde-4b57-bc51-0b823abf2582/may-britt-drugli-090317.pdf

Sist oppdatert 30.11.2020
Skrevet av Siv Stai

Læringsressurser

Tilpasset omsorg