Bærekraftig friluftsliv
Hva betyr bærekraftig friluftsliv?
Et bærekraftig friluftsliv handler om at man skal kunne drive et friluftsliv uten at man bruker opp naturen og ressursene for de kommende generasjonene. De som er unge, skal få den samme muligheten til naturopplevelser som de som er voksne i dag.
Friluftsliv går for å være en miljøvennlig aktivitet som gir oss avkobling fra hverdagslivet. Samtidig kan vi nyte naturen og være i fysisk aktivitet. På tross av denne tanken om friluftsliv som miljøvennlig og bærekraftig aktivitet, er det ikke til å komme utenom at friluftslivet, slik mange praktiserer det i Norge i dag, har et høyt karbonavtrykk som påvirker klimaet globalt sett. Vi har også utfordringer knyttet til miljøet. Friluftsliv kan være en bærekraftig aktivitet, men det kommer an på hvordan vi praktiserer det.
Reise
Om vi skal på tur til et naturområde som ikke ligger i nærheten av hjemstedet vårt, er vi avhengige av å reise for å komme oss dit. Alle reiser fører til karbonutslipp. Mengden av karbon som blir sluppet ut, avhenger av distanse og transportmiddel. Mange av oss velger turmål som innebærer lang reisevei, og ofte skjer transporten med privatbil. For å redusere utslippene kan løsninga være å reise mindre og heller praktisere mer nærfriluftsliv.
Man trenger ikke alltid reise langt for de gode opplevelsene. Det holder å oppsøke skogen, marka, fjæra eller fjellet som ligger i nærheten av der vi bor. Slike besøk gir like mye avkobling og fysisk aktivitet som turer med mye reising. I stedet for å reise langt kan vi bruke tida vi ville ha brukt på å reise til å sanse og oppleve naturen.
Om vi likevel ønsker å reise, bør vi tenke miljøvennlig. Kollektivtransport eller samkjøring gir minst utslipp per person.
Framtiden i våre hender: Klimagassutslippet fra ulike reisemåter
Tenk etter
Hva mener du er "det perfekte friluftslivet"?
Hvilket transportmiddel bruker du for å komme deg til naturen? Finnes det andre mer bærekraftige alternativer til det du bruker i dag?
Utstyr
Har du noen gang sett et kult bilde på Instagram av en person i tøffe klær omgitt av spektakulær norsk natur? Kanskje har du tenkt at "ei slik jakke vil jeg også ha" eller "dit vil jeg også dra"? Nordmenn har generelt et høyt forbruk av friluftslivsutstyr. I stedet for å reparere det gamle vi har, kjøper vi nytt, og vi kjøper nytt utstyr selv om vi kanskje allerede har det vi trenger. Vi har bare lyst på ei ny jakke eller et par nye ski, selv om vi kan klare oss godt med det vi har. Mange har god privatøkonomi, og da har vi råd til å kjøpe oss nye ting som vi strengt tatt ikke trenger, nettopp fordi vi kan.
For turopplevelsen sin del er det viktig å være varm og tørr, men hvilket merke eller hvilken farge vi har på jakka, er ikke avgjørende for hvordan turen blir. Å kjøpe brukt utstyr og låne det vi ikke må eie selv, er bærekraftige alternativer til å kjøpe alt nytt. Om vi i tillegg reparerer når utstyret går i stykker i stedet for å kjøpe nytt, er vi enda mer bærekraftige.
Tenk etter
Hvordan har du latt deg påvirke av Instagram og andre sosiale medier?
Hva tror du skal til for å få en god naturopplevelse?
Bruk FNs bærekraftsmål, spesielt mål 12, for å finne ut hvordan produksjon av klær og utstyr påvirker miljøet.
Slitasje, forsøpling og nedbygging av naturen
Noen turistmål er mer populære enn andre. Mye av denne populariteten kan skyldes turistnæringa, og noe av årsaken ligger kanskje i sosiale medier. Dette fører til at stadig flere legger ferien sin til Norge. Når mange mennesker besøker et turmål, blir det slitasje på naturen, derfor har man flere steder i landet steinlagt stier for å redusere slitasjen.
Slitasje og forsøpling truer naturen. Dette gjelder både de populære turistmålene og naturen i bynære områder der det bor mange mennesker.
I tillegg blir mange naturområder bygd ned. Det vil si at stat og kommune i stedet for å ta vare på naturen prioriterer utbygging av vei, hytter og kraftanlegg. Dette medfører tap av både natur og plante- og dyrearter, og dette kan få store ringvirkninger på lang sikt.
Det finnes flere løsninger på dette. Det enkleste vi som enkeltindivider kan gjøre, er å ta hensyn til naturen og sporløs ferdsel. Om vi alltid er forberedt på forsøpling og har en plastpose tilgjengelig, kan vi samle søppel når vi er på tur. Det er en fin regel å gjøre det finere enn det var da vi kom med tanke på søppel, men også når det gjelder bålbrenning. Husk å fjerne alle spor etter bål om det er ikke allerede er en etablert bålplass, da er det mye triveligere for den neste som kommer enn om det er mange brente vedkubber, kull og bålplasser overalt.
Vi kan også være bevisste på å unngå å dra på turer der vi vet at det er stor slitasje på naturen. Om vi går til en plass der det ikke er så mange andre, er det større sjanse for at vi får være i fred og kan nyte stillheten, i tillegg til at det sliter mindre på naturen. På den andre sida kan vi også argumentere for at vi bør dra på turer der det er tilrettelagt med for eksempel steintrapp, slik at mer uberørt natur som ikke har så mye trafikk, kan få være i fred.
En annen ting vi kan gjøre, er at vi kan påvirke stat og kommune til å ta vare på naturen ved å engasjere oss i lokalsamfunnet.
Tenk etter
Hva tenker du er det beste å gjøre for å redusere slitasjen på naturen?
Har du forslag til hvordan du kan påvirke stat og kommune for å ta vare på natur og naturområder?
Aktuelle lenker
Framtiden i våre hender: Grønne og etiske klær
NDLA: Bærekraftig utvikling
Protect Our Winters Norge: Miljøvettreglene
Relatert innhold
Nettside hos tv.nrk.no