Hopp til innhold

Fagartikkel

Dyrevelferdsloven

I Norge kom det en ny dyrevelferdslov i 2010. Dyrevelferdsloven sier at dyr har egenverdi uavhengig av nytteverdien de måtte ha for mennesker (§ 3).

LK20
Storfe med personlighet står på en klode av natur. Illustrasjon.

Dyrevelferd handler om fokus på det individuelle dyret.

Loven ligger under Landbruks- og matdepartementet. I forarbeidet til loven ble det presisert at "avgjørelsen om hva som er god dyrevelferd skal i størst mulig grad bero på vitenskapelig grunnlag". Dette innebærer forskning utført av etologer på dyrs atferd, deres individuelle valg og preferanser, måling av stress og emosjoner og så videre.

Departementet er enig i at dyrevelferd handler om hvordan det individuelle dyret har det, og det er Etologigruppen ved NMBU sin definisjon av som er gjeldende for hvordan begrepet dyrevelferd skal forstås i Norge.

Dyrevelferd er dyrets egen opplevelse av sin mentale og fysiske tilstand som følge av dets forsøk på å mestre sitt miljø.
(Landbruks- og matdepartementet, 2009, s. 19)

Fokus på individet

Konsekvensen av dyrevelferdsloven er blant annet at dyrevelferd ikke kan måles på gruppenivå. Man kan ikke si at "denne flokken har god velferd", men man kan si "alle individene i denne flokken har god velferd" (dersom det er riktig). Man må alltid ha fokus på de individene i en gruppe som har dårligst velferd, og tiltak kan omfatte endringer i miljø, stell, sosial gruppering, menneskets atferd og så videre.

Kompetansekrav

Noe av det viktigste i den nye loven er krav til kompetanse og kunnskaper om dyret hos alle som har ansvar for dyr (§ 6). Dette gjelder like mye for husdyrbønder som for selskapsdyreiere. Som yrkesutøver med dyr kreves det spesiell kompetanse. Les om det i artikkelen om kompetansekrav for å arbeide med dyr.

Utdeling av kraftfôr til storfe. Foto.

Forvaltning av dyrevelferdsloven

Mattilsynet forvalter loven. Det betyr at de fungerer som kontrollorgan og gjennomfører besøk og har samarbeid med bønder, dyrehager og andre som holder dyr.

Mattilsynet jobber med veiledning innen dyrevelferd. Du kan finne enkle brosjyrer om dyrehold på Mattilsynets nettsider.

Varslingsplikt

I tillegg har alle mennesker i Norge en allmenn varslingsplikt dersom de opplever at dyr ikke holdes forsvarlig (§ 5).

Dette innebærer å varsle om unormale hendelser, uforsvarlig levemiljø, sykdom, skader, sult og annen vanskjøtsel av dyr. Nettopp fordi vi har en slik allmenn meldeplikt, er det viktig å sette seg inn i og lære om dyrs atferd. På denne måten kan man forebygge mangel på kunnskap og kompetanse og legge opp til et godt og trygt dyrehold. Dyrevelferdsloven setter også krav til dyrs levemiljø, avl på dyr, hvordan dyr skal avlives og mye annet.

Kilde

Landbruks- og matdepartementet. (2009). Om lov om dyrevelferd (Ot.prp. 15 (2008–2009)). Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/4c83935a183e45ea92761d8b864383dd/no/pdfs/otp200820090015000dddpdfs.pdf

Sist oppdatert 25.05.2020
Skrevet av Foreningen Norske Etologer, Hanne Amundsen og Randi Helene Tillung
Rettighetshaver: Foreningen Norske Etologer

Læringsressurser

Dyrevelferd