Pløying

Plogen er et viktig redskap på garden. I denne filmen kan du lære hvordan en plog er bygget opp, og hvordan sjølve pløyinga foregår.

Vendeplog

En vendeplog har skjær på begge sider slik at den kan vendes på enden av jordet, og man kan kjøre fram og tilbake i motsatt retning, men likevel vende jorda samme vei.

Teigplog

Alternativet til vendeplog er teigplog. Den har skjær kun på ei side og krever derfor at man planlegger kjøremønsteret på jordet på en annen måte.

Vanlig pløyedybde er cirka 20 cm. Ei dypere pløying (ned til 25 cm) kan være nyttig for å bekjempe ugras, for å prøve å løse opp i tidligere pakkeskader eller hvis du skal dyrke for eksempel poteter, som trives i et dypt og løst jordlag. For korn og gras kan cirka 15 cm pløyedybde være nok.

Ved dyrking av ettårige vekster (for eksempel korn) er det vanlig å pløye om våren, som starten på våronna, eller rett etter at kornet er høstet om høsten. Faren ved å pløye om høsten er at jorda blir liggende "naken" (altså uten plantedekke) gjennom vinteren, noe som gir økt fare for erosjon og avrenning.

Erosjon betyr at vannet graver i jordmassene og flytter på jorda. Avrenning fører til at vannet vasker ut næringsstoffer fra jorda, og dette kan renne videre ut i vassdrag og bidra til overgjødsling av ferskvann og hav. Fordelen med høstpløying kan være at du får et forsprang på våronna når våren kommer, fordi du allerede er ferdig med den første arbeidsoppgaven.