Hus til storfe

Forskrift om hold av storfe stiller krav til utforming av bygg, innredning og teknisk utstyr.

I et båsfjøs har hver ku sin bås der den står bundet. Kua har tilgang til vann i en automat, og fôret legges ut i ei renne foran båsene. Både vannet og fôret er beskytta mot tilgrising, og røkteren kan enkelt legge ut både kraftfôr og grovfôr framfor rekka av dyr.

Båsene er store nok til at kyrne kan legge seg ned. Kua blir mjølka mens den står på båsen. Røkteren har kontroll på hvor mye kraftfôr hver ku får, og hvor mye mjølk den gir.

Kyr som står på bås, skal etter loven tas ut på beite et visst antall uker i året eller ha tilgang til luftegard.

Fra 2034 skal alle mjølkekyr etter planen være oppstallet i løsdrift.

De fleste nye fjøs bygges for løsdrift, der dyra kan bevege seg fritt. Det skal være liggebåser til alle. Fôr legges fram på en bestemt plass der dyra kan gå og ete etter behov. Mjølking foregår i en egen mjølkestall, der kyrne slippes inn i puljer. I fjøs med mjølkerobot kan kyrne la seg mjølke når de vil. Ofte er løsdriftsfjøset kombinert med et uteområde der dyra kan bevege seg fritt.

I løsdriftsfjøset er hvert dyr utstyrt med en transponder, databrikke. Et datasystem registrer hvilken ku som kommer til fôringsplassen, og tildeler riktig mengde kraftfôr. Mjølkekyr i et løsdriftsfjøs har til vanlig fri tilgang på grovfôr. Mjølkeroboten registrer hvilken ku som er inne til mjølking, og hvor mye mjølk den gir.

Kraftfôr lagres gjerne i metallbeholdere, siloer. Utfôringa kan være automatisert eller gjøres mer manuelt. Tilkjøring av grovfôr kan skje på flere måter, og utforminga av fôringsplassen og konserveringsmåten bestemmer hvor mekanisert det er. Det mest driftssikre er å bruke traktor med frontlaster, minilaster eller traktor med avlesservogn. Når vi bruker traktor, må vi unngå å dra med oss jord og skitt inn på fôrplassen. Elektrisk drevne fôrutleggere er òg mye brukt, både hjulgående og skinnegående.

En mjølkestall er et system der kyrne kommer til den som mjølker, i motsetning til i båsfjøsen, der vi må oppsøke hver ku. Kyrne slippes inn i mjølkestallen i puljer på fem til tolv dyr, alt etter hvor stor stallen er. Det er ett mjølkeorgan til hver ku, slik at alle kyrne kan mjølkes samtidig. Det er vanlig med automatisk avtaking, slik at vi sparer tid og unngår tom-mjølking. Når kyrne mjølkes, står røkteren nede i ei grav, og unngår dermed uheldige belastninger på knær og hofter. Røkteren får ei god arbeidsstilling og god oversikt i arbeidet.

Mjølkerommet, roboten eller mjølkestallen må være isolert og oppvarma for å unngå at mjølk og vann fryser.

Mange store mjølkeprodusenter og samdrifter installerer mjølkerobot når de bygger nytt fjøs. Roboten gjør at kua kan bestemme mjølketidspunktet selv. Den gir òg større frihet for røkteren, som kan bruke tida til andre gjøremål, blant annet til å observere og kontrollere kyrne. Roboten tar prøver og registrerer avvik. Systemet er knyttet til røkterens mobiltelefon, som får varsel dersom noe galt skulle skje.

I denne filmen ser vi eksempel på hvordan en mjølkerobot virker: