Sauehold om sommeren og høsten

På utmarksbeite henter sauene beiteressurser vi ellers ikke kunne brukt til å produsere mat til mennesker, og de hjelper til med å holde landskapet åpent og hindrer gjengroing. Norge er et land med veldig lite dyrka mark til matproduksjon, men vi har store utmarksarealer. Derfor er sauen og andre beitedyr viktige for at vi skal kunne utnytte de ressursene som finnes i landet vårt.

Mens sauene går på utmarksbeite, kan innmarka brukes til fôrproduksjon for å sikre grovfôr til innefôringsperioden om vinteren. Bonden har plikt til å føre tilsyn med dyra på beite minst en gang i uka i beiteperioden.

Om høsten skjer det mye i saueproduksjonen, og vi legger grunnlaget for neste sesong. Dyra hentes hjem fra utmarksbeite, og søyer og lam skilles. Noen lam har allerede nådd ønsket slaktevekt (45–50 kg for norsk kvit sau, NKS) i løpet av tida på utmarksbeite, men noen må gå på innmarksbeite ei stund til og kanskje støttefôres med kraftfôr før de er store nok til å sendes til slakt.

Vi må også avgjøre hvilke søyer som skal være med videre i produksjonen, og velge ut hvilke av årets søyelam som skal inn i besetningen som avlsdyr. Disse kaller vi påsettlam.

Utpå høsten tas søyene inn og klippes før paring. Vi planlegger paringstida ut fra når vi ønsker lamming om våren. NKS går drektig i 147–149 dager, mens lettere raser som spælsau har noen dager kortere drektighetstid.

For å forebygge spredning av sjukdom hos sau er det de seinere åra innført restriksjoner på transport av avlsdyr. Dette har gjort at kunstig inseminering er blitt mer utbredt, på tross av at det ikke er like lett å lykkes med kunstig inseminering hos sau som det er hos storfe. Det er fortsatt mest utbredt med naturlig paring i saueproduksjon, og avlsarbeidet organiseres gjerne gjennom såkalte værringer. Fra værringer kan man leie inn værer med de kvalitetene man ønsker til sin besetning.

Etter paringstida handler resten av høsten om å fôre søyene riktig ut fra hold og alder, slik at de er godt rustet gjennom drektighetstida og fram mot lamminga.