Njuike sisdollui
Logaldallan ja ovdanbuktin

Potetdyrking

Når vi setter en potet i bakken, kommer det opp ei potetplante. Gjennom fotosyntesen produserer planta druesukker. Druesukkeret gjøres om til stivelse som lagres i knoller som dannes på røttene. På denne måten produserer planta nye poteter.

Settepoteter

Settepotetene er ofte ikke så store. De skal være friske og uten sjukdommer. Produsenten bør jevnlig kjøpe inn sertifiserte settepoteter. Egne poteter fra året før kan også brukes hvis de er av god kvalitet.

Jordbearbeiding

Før vi kan sette poteter, må vi bearbeide jorda. Det er viktig at jorda er løs og har god struktur. Vi bør helst dyrke poteter på jord der det er lite stein.

Når vi skal sette poteter, bør jordtemperaturen være høy nok (8–10 grader) slik at poteten kommer raskt i gang med veksten, ellers kan det oppstå skader og sjukdommer på potetene.

Potetsetting

Når potetene skal i jorda, bruker vi en potetsetter. Bildet viser en fireraders potetsetter. Den setter poteter i fire rader av gangen. En slik rad kalles også en drill. Potetene settes med et visst mellomrom bortover på drillen avhengig av potetsort og størrelsen på settepotetene. Samtidig som potetene settes, tilføres jorda gjødsel.

Stikking

To til tre uker etter setting kommer de første potetblada opp av jorda. Vi sier at poteten "stikker". Hvor lang til det tar fra setting til vi ser de første blada, er avhengig av potetsort, jordtemperatur og av om potetene er lysgrodd slik at veksten kommer raskere i gang.

I perioden rundt stikking kan mekanisk eller kjemisk ugrasbekjemping være aktuelle tiltak.

Hypping

Å hyppe potetene vil si at vi løfter jord fra mellom radene og opp i drillen for å gjøre drillen høyere og breiere. Vi setter potetene i en lav drill slik at de stikker raskt og kommer fort i gang med veksten. Seinere trenger vi en høyere drill slik at potetknollene ikke vokser fram i lyset. Hvis knollene utsettes for lys, blir de grønnfarga og ødelagt.

Sprøyting

Potetåkeren sprøytes både mot ugras og for å forebygge skader fra sopp og ulike insekter. I løpet av sommeren sprøytes potetene flere ganger. Potetprodusenten må blant annet følge nøye med på om det utvikler seg tørråte fra tørråtesoppen. Små insekter som teger kan også gjøre stor skade på plantene og redusere tilveksten på potetene.

Blomstring

Det er vakkert når potetåkrene blomstrer. Noen potetsorter har mer blomster enn andre sorter, og fargen varerier fra hvit eller gulaktig til ulike nyanser av lilla. Poteter med lyst skall har gjerne lyse blomster, og poteter med rødlig skallfarge har mørkere blomster.

Etter blomstring kommer det tomatliknende frukter med frø. Slike frø kan brukes av dem som foredler fram nye potetsorter. Poteter formeres vegetativt med jordknoller.

Fjerning av ris

Før potetene skal tas opp, ødelegges potetriset. Riset er de grønne delene av planta over bakken. Grønt, frodig ris vil skape problemer og tette seg i potetopptakeren. Når riset ødelegges, slutter potetknollene å vokse. Potetknollene får så ligge en stund i bakken før vi tar opp potetene. Vi sier at potetene modnes. De får tykkere skall og tåler handtering under opptak bedre.

Potetopptaking

Tre til fem måneder etter setting er potetene klare for å høstes. Vi tar opp potetene med en potetopptaker. Knollene løftes sammen med jord og rester av riset opp av drillen, og via belter og såld skilles potetene ut på en så skånsom måte som mulig.

Mannskap står på potetmaskinen og ser over potetene som kommer på bandet. Jordklumper, stein og ødelagte poteter fjernes, og potetene samles i en eller flere tanker i maskinen. Potetene helles så over i kasser som kjøres på lager.

Poteter må lagres kjølig, men frostfritt. Lageret skal være mørkt.

Šattai meattáhus video vieččadettiin. Geahččal viežžat siiddu ođđasit.
CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Ragnhild Kjeldsen.
Maŋemusat ođastuvvon 2024-01-02