Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Havmiljøet – abiotiske faktorer

Miljøet i havet omfatter en rekke biotiske (levende) og abiotiske (ikke-levende) faktorer. Denne artikkelen handler om noen av de abiotiske faktorene som påvirker livet til fisken, og som fiskeren må ta hensyn til i arbeidet sitt.

Det fysiske havmiljøet har betydning for fiskeressursene. Størrelse på en årsklasse bestemmes for eksempel av dødelighet i larvestadiet, som igjen bestemmes av forholdene i havet. En sentral årsak til dødelighet er at larvene transporteres med strømmen til et område med liten mattilgang og ugunstige temperaturforhold. Lysforhold har betydning for oppvekstforholdene, for larvene bruker synet når de fanger byttedyr.

Rekrutteringen til en årsklasse reguleres også ved at havmiljøet påvirker produksjonen av planteplankton (primærproduksjon).

For en fisker er det viktig å ha oversikt og kunnskap om havstrømmer. Dette er spesielt viktig når en skal forankre redskaper/bruk, eller for å ha oversikt over hastighet på snurrevad eller trål gjennom vannmassene.

Temperatur

Vekst og vandring er styrt av temperaturen. Makrellen overvintrer ute i Atlanterhavet og vandrer først inn i Nordsjøen når temperaturen er høy nok. Et annet eksempel er torsken. Det er en minimumsgrense for hvor kaldt vann torsken i nordområdene kan oppholde seg i. Temperaturendring i havet påvirker utbredelsen av arter. Vi ser for eksempel at taskekrabbe stadig blir mer utbredt lenger nord.

Det er sammenheng mellom vekst og temperatur. Fisk er vekselvarm og vil vokse raskere jo høyere temperaturen er.

Havstrømmer

Corioliseffekten

Strømmen i havet påvirkes av corioliseffekten. En effekt av jordrotasjonen er at vinder og havstrømmer bøyes av. Luftstrømmer og havstrømmer som beveger seg i nord-sørlig retning, vil bøyes av. På den nordlige halvkule trekkes nordgående bevegelser mot øst, mens de sørgående dreies mot vest.

I tillegg drives havstrømmene av vindpåvirkning, lufttrykk og tidevann.

Tidevann

Det veksles mellom høyvann (flo) og lavvann (fjære) omtrent hver sjette time (6 timer + 12,5 min). Tidevannet varierer med faste perioder som gir en syklus på 14 dager. I hver ende av periodene har vi springflo og springfjære.

Årsaken til tidevann er at månens sterkere gravitasjonskraft vil trekke havet mot seg i ca. 12,5 timer på den ene siden av jordkloden. På motsatt side trekker solens svakere gravitasjonskraft vannet mot seg i ca. 12 timer.

Topografien (bunnforholdene) er avgjørende for hvordan strømforholdene blir. Enkelte steder har man nesten ikke tidevannsstrøm. Disse stedene kalles amfidromiske punkt. Gjennom smale og grunne steder kan tidevannsstrømmen bli ti ganger sterkere enn i åpent farvann.

Havsirkulasjon (Golfstrømmen)

Nordvest for Storbritannia strømmer det inn varmt atlanterhavsvann (Golfstrømmen) som har høy saltholdighet og er rikt på næringssalter.

Vannet sprer seg inn i Skagerak, langs norskekysten, vest mot Jan Mayen inn i Barentshavet og nord og øst mot Svalbard og Nordishavet.

Uten denne store tilførselen av salt og varmt atlanterhavsvann ville stort sett alle de norske havområdene vært tilfrosset om vinteren. Klimaet langs norskekysten ville lignet det arktiske klimaet på nordkysten av Alaska.

Atlanterhavsvannet avkjøles gradvis, og nord og øst i Barentshavet og vest i Norskehavet møter vann med lavere saltholdighet vann med sjøis på overflata (Polarfronten). Når det salte og varme vannet blir nedkjølt eller fryser, øker tettheten (tyngden). Dette fører til at vannet synker ned.

Tilsvarende mengde vann som kommer inn, må strømme ut av systemet. Hovedstrømminga skjer mellom Grønland og Skottland, og nedsunkne vannmasser renner tilbake i de dypeste rennene.


Guoskevaš sisdoallu

Ekstern
Se havnivå

Neahttasiidu čuovvuvaččas kartverket.no