Fágaávnnas

Kromosomer, DNA og gener

Kromosomene i cellene våre inneholder DNA og gener som bestemmer mange av egenskapene våre. De lagrer den genetiske informasjonen som blir overført fra foreldre til barn og styrer hvordan cellene fungerer.

Kromosomer

I hver menneskecelle er det 46 kromosomer. Hvert kromosom består av et langt DNA-molekyl som er pakket tett sammen med proteiner når cella skal dele seg, men er utstrakt når genene er aktive.

To og to kromosomer har anlegg for de samme egenskapene. Derfor har vi 23 kromosompar. I hvert par har du arvet ett kromosom fra mor og ett fra far.

Det 23. kromosomparet er kjønnskromosomene, som bestemmer biologisk kjønn (XY hos gutter, og XX hos jenter).

Alle individer av samme art har like mange kromosomer, og mange av genene våre finnes også hos andre arter. Mengden DNA og antallet kromosomer avspeiler verken størrelsen eller kompleksiteten til en art.

Illustrasjon som viser antall kromosomer i cellene hos ulike organismer. Bananflue: 8 kromosomer, maisplante: 20 kromosomer, menneske: 46 kromosomer, marsvin: 64 kromosomer, sommerfugl: cirka 380 kromosomer og bregne: cirka 1 200 kromosomer. — Antallet kromosomer i cellene til noen organismer.

DNA

DNA er bygget opp som en taustige. Stigevangene dannes av en gjentakende sekvens av sukker og fosfat, mens trinnene består av nitrogenbasene adenin (A), cytosin (C), tymin (T) og guanin (G).

Basene passer sammen i par som holdes sammen av hydrogenbindinger. Adenin binder seg bare til tymin, og guanin binder seg bare til cytosin. Disse baseparene danner selve trinnene i stigen.

Illustrasjon som viser oppbyggingen av et DNA-molekyl. Til venstre vises DNA-spiralen med sukker- og fosfatryggraden og nitrogenbaser som danner basepar i midten. Til høyre vises en kjemisk detaljtegning av baseparene adenin, tymin, guanin og cytosin, som holdes sammen av hydrogenbindinger. — Det er hydrogenbindinger som holder basene sammen i par i DNA-spiralen.

Gener

Et gen er en del av et DNA-molekyl som inneholder genetisk informasjon. Denne informasjonen kan brukes til å lage proteiner som gir celler og organismer ulike egenskaper. Langs hvert DNA-molekyl ligger mange gener etter hverandre.

Rekkefølgen på og utvalget av nitrogenbasene A, T, C og G i et gen bestemmer hvilke aminosyrer som skal bygges inn i et protein. Tre nitrogenbaser utgjør et kodon som koder for en bestemt aminosyre. Dette kodesystemet er likt for alle organismer på jorda.

Illustrasjon som viser sammenhengen mellom kromosom, DNA og gen. Til venstre vises et grått kromosom. Et utsnitt viser et DNA-molekyl formet som en dobbel heliks, der et avgrenset område er markert som et gen. Over dette genutsnittet er det en forstørret framvisning av rekkefølgen til nitrogenbasene (A, C, T, G) som parvis danner trinn i stigen.

Illustrasjon av to kromosomer, ett fra far og ett fra mor, med gen for øyefarge markert på samme sted. Figuren viser at gener for samme egenskap finnes på begge kromosomene.

Gener som styrer de samme egenskapene, har samme plassering (locus) på de to kromosomene i et kromosompar.

For eksempel kan et gen inneholde koden for øyefarge, men genet på det ene kromosomet kan ha en kode som gir brun øyefarge, mens genet på det andre kromosomet kan ha en kode som gir blå øyefarge.

Genom

Det menneskelige arvematerialet (genomet) består av cirka 20 000 gener og cirka 3 milliarder basepar.

Siden hvert individ arver en unik kombinasjon av genvarianter fra foreldrene sine, har alle mennesker en unik DNA-sekvens. Det eneste unntaket er eneggede tvillinger, som har identisk arvemateriale.

Guoskevaš sisdoallu

Seigmannkoden – Bygg DNA med seigmenn

Neahttasiidu čuovvuvaččas nysgjerrigper.no

Forsøk: Isolering av DNA fra fiskemelke

I dette forsøket bruker vi melke fra fisk. Prinsippet for øvelsen er å skille oppløst DNA fra de andre hovedkomponentene i melken.