Tekstbeskrivelse av diagrammet om distribusjonsstrategi
Diagrammet har overskriften "Distribusjonsstrategi", og en strek leder ned til en tekstboks der det står "distribusjonsformer". Diagrammet deler seg så i to. En strek leder ut til venstre der det står "direkte distribusjon". En annen strek leder mot høyre der det står "indirekte distribusjon". Mellom venstre og høyre del av diagrammet er det en dobbeltsidig pil med teksten "kombinasjon av direkte og indirekte distribusjon". Under hver av de to distribusjonsformene er det en rekke tekstbokser med mer detaljert informasjon om hva distribusjonsformen innebærer.
Venstre del av diagrammet: Direkte distribusjon
Fra "direkte distribusjon" går det en strek ned til begrepet "distribusjonsgrader". Herfra går det tre streker til hver sin tekstboks. Én leder til venstre til "intensiv distribusjon", én går rett nedover og leder til "selektiv distribusjon", og én leder til høyre til "eksklusiv distribusjon". Fra disse tre tekstboksene samles strekene igjen og leder til en tekstboks der det står "distribusjonskanaler eksempler". Fra denne tekstboksen går det en strek som leder til tre kolonner med tre nivåer som også utgjør slutten av diagrammet. I venstre kolonne står det "produsent, egne varehus og kunde". I den midterste kolonnen står det "produsent, egen nettbutikk og kunde". I kolonnen til høyre står det "produsent, fabrikkutsalg og kunde".
Høyre del av diagrammet: Indirekte distribusjon
Høyre del av diagrammet er nokså lik venstre del. Fra "indirekte distribusjon" går det en strek ned til begrepet "distribusjonsgrader". Herfra går det tre streker til hver sin tekstboks. Én leder til venstre til "intensiv distribusjon", én går rett nedover og leder til "selektiv distribusjon", og én leder til høyre til "eksklusiv distribusjon". Fra disse tre tekstboksene samles strekene igjen og leder til en tekstboks der det står "distribusjonskanaler eksempler". Fra denne tekstboksen går det en strek som leder til tre kolonner som også utgjør slutten av diagrammet. Venstre kolonne inneholder fire nivåer. Disse er fra øverst til nederst: produsent, grossist, detaljist og kunde. Midtre kolonne inneholder tre nivåer. Disse er fra øverst til nederst: "produsent, detaljist og kunde". Høyre kolonne inneholder fire nivåer. Disse er fra øverst til nederst: "produsent, agent, detaljist og kunde".
Hvilken distribusjonsstrategi er mest vanlig for produsenter av dagligvarer?
Finn eksempler på produsenter som benytter seg av andre distribusjonsstrategier.
Finn eksempler på dagligvareprodusenter som benytter seg av multikanal- eller omnikanalstrategi.
Hvordan kan varens egenart påvirke valg av distribusjonskanal?
Forklar hvorfor ikke produsenter alltid fritt kan benytte ønsket distribusjonsstrategi?
Hvorfor får ikke alle dagligvareprodusenter innpass i de store dagligvarekjedene?
Hva mener vi med at dagligvareprodusenter ofte må "kjempe" for innpass og en god hylleplassering i butikkene?
Gi eksempler på varer som har en god hylleplassering i dagligvarebutikken. Hvorfor tror du akkurat disse varene har fått en så god plassering?
Forklar hvordan forbrukermakt kan påvirke vareutvalget i dagligvarebutikken.
Hva mener vi med at dagligvarebransjen i Norge er preget av sterke aktører og komplekse maktforhold?
Forklar hvorfor noen sterke merkevarer har forhandlingsmakt overfor dagligvarekjedene. Gi eksempler.
Gi eksempler på samarbeid og integrasjon i dagligvarebransjen.
Hvilken rolle har Konkurransetilsynet ovenfor dagligvarebransjen i Norge?
Diskuter hvorfor dere tror at Brynild, som produsent av godteri og snacks, har valgt
en indirekte distribusjon
intensiv distribusjon
distribusjonskanalen produsent – grossist – detaljist – kunde
å samarbeide med det tyske selskapet Beiersdorf, som eier Nivea, om distribusjon av Nivea-produkter på det norske markedet
Søk etter nyhetssaker om dagligvarebransjen, og skriv ned viktige punkter fra sakene.
Les hva som skrives om dagligvarebransjen på Konkurransetilsynet.
Hvordan belyser omtalen i nyheter og på Konkurransetilsynets nettside forhold som er omtalt i oppgavene over?
Hvordan kan makt og avhengighet innen distribusjonskanalene i norsk dagligvarebransje ha både positive og negative konsekvenser?
- I hvilken grad bør maktkonsentrasjonen blant de norske dagligvarekjedene reduseres? Begrunn.
