Læring med film og serier

Film og levende bilder er godt egnet til læring. Ifølge professor i pedagogikk Ola Erstad er filmmediets sterke appell til følelsene våre noe av årsaken til at du kan lære av å se film. Filmer berører oss, skaper engasjement og formidler historier gjennom karakterer som du kan kjenne deg igjen i.

Vi kan liste opp fire måter å bruke film til læring på:

1. lære med film

2. lage film og video

3. vurdere film kritisk

4. lære om film og filmhistorie

Mange filmer egner seg godt til å introdusere et tema og kan gi deg muligheten til å forstå sammenhenger ganske effektivt.

Filmer og serier gir oss muligheten til å leve oss inn i andre menneskers liv og tanker. Enten det er dokumentar eller fiksjon, møter du gjerne ulike karakterer og perspektiver, og du vil kunne få innsikt i problemstillinger du ikke kjente til fra før. Filmer og serier gir gjerne andre dimensjoner enn det å lese tradisjonelle fagartikler, og slik er de nyttige selv når de er underholdnings- og opplevelsesbaserte.

Eksempler på film som fremmer kritisk tenkning

Når du skal diskutere etiske problemstillinger eller lære om opphavsrett, ytringsfrihet, kunstig intelligens eller mediepåvirkning, kan film bidra med nye og nyttige perspektiver innenfor temaet.

Eksempler på ressurser

• Delingskultur og misbruk av åndsverk

• Etikk og markedskommunikasjon i filmen Den perfekte familien

• Etiske dilemmaer i filmen iHuman

• Etiske problemstillinger i filmen Tusen ganger god natt

• Journalistikk bygger på fakta

• Oppgaver til filmen Catfish

• Teknologi, demokrati og etikk i filmen The Circle

• "Vi" og "de andre" i filmen Die Welle

Medieproduksjon kan være en god læringsmetode, for mange sammenhenger kan du også få god læring gjennom å produsere egne videoer og filmer. Du må gjøre undersøkelser for å sette deg inn i temaet du skal formidle, du må finne deltakere, og du må utforske kilder på nett. For å kunne planlegge og sette sammen filmen må du forstå det innholdet du skal formidle. I mange sammenhenger er det dessuten viktig å samarbeide med andre for å komme i mål. Samarbeid er i seg selv veldig lærerikt.

For å lage film trenger du også kunnskap om ulike sider av produksjonsprosessen, slik som å tegne storyboard, skrive manus, gjøre opptak og redigere. Du bør også se mye film. Når du for eksempel skal lage en dokumentarfilm, er det en stor fordel at du har sett en del dokumentarfilmer. På denne måten vil du lettere kjenne igjen sjangerens fortellemåte og dramaturgi og kunne bruke dette i egne produksjoner.

Eksempler på ressurser

• Bildekomposisjon og kamerabevegelser

• Dokumentarproduksjon

• Lyd skaper rom og opplevelse

• Samskriv et filmmanus

• Synopsis, manus og storyboard

• Tips til forarbeidet til en film

Skal du lære gjennom film, er det også viktig å kunne vurdere filmen og gjenkjenne hva du kan lære av å se den. Er det mellommenneskelige relasjoner som står sentralt? Er det fakta om andre verdenskrig?

Du må også kunne vurdere hvor sant og troverdig det som blir fortalt, er. For eksempel hender det at fiksjonsfilm gjør om på sannheter for å kunne fungere som fortelling. Det er også filmer og serier som ligger i grenseland mellom fiksjon og dokumentar, og da er det ekstra lurt å se med et kritisk blikk.

Det er nyttig å vite hvilke filmer du kan bruke til å skaffe deg livserfaring, hva du skal bruke som ren underholdning, og hvilke filmer som kan gi deg innsikt i og kunnskaper om andre virkeligheter enn de du kjenner og har tilgang til. Av og til kan filmer og serier gi deg litt av alt.

Filmanalyse og kritisk tilnærming

Filmanalyse en vanlig tilnærming til film i skolen. Tradisjonelt sett har filmanalyse vært brukt i norsk og mediefag for å forstå filmspråket, for å lære oss hvordan filmfortellinger er bygget opp, og for å forsøke å få tak i hva som er filmens budskap (Braaten & Erstad, 2000).

Filmanalyse er også nyttig som et kildekritisk redskap. Hva stoler du på og vil ta med deg videre, og hva forbigår du? Det er nyttige spørsmål å stille seg og lettere å svare på gjennom å analysere filmen. Analysen hjelper deg å avdekke om det er følelser og innlevelse filmen presenterer, kalde fakta eller begge deler.

Eksempler på ressurser

• Analyse av Bawke

• Analyseoppgave Veiviseren

• Analyser dokumentaren Exit Through the Gift Shop

• Dramaturgianalyse: Hva vil folk si

• Næranalyse av scene fra kortfilmen Snø

• Sammenlikn to filmer om kultur

• Slik analyserer du en film

• Skriftlig oppgave: Analyser en dokumentar om kropp

Filmhistorien består av ulike trender og epoker. Måten filmer lages på, og hvordan de fortelles, påvirkes av tidligere epoker, av strømninger i samtida og av teknologisk utvikling.

Endring i teknologi har opp gjennom filmhistorien bidratt til å endre filmspråket. De første filmene som ble laget, var stumfilmer i svart-hvitt. I nyere tid ser vi at digitalisering og nye spesialeffekter har gitt filmskapere flere og mer avanserte visuelle virkemidler.

Lærer du om film og filmhistorie, lærer du også om hva som påvirker filmers uttrykk. Det kan være strømninger og hendelser i samfunnet filmene lages i, og hvilke historier samtida anser det viktig å fortelle. Slik kan filmer også hjelpe deg til å forstå kulturhistorie og få innsikt i hvordan og hvorfor verden endrer seg.

Eksempler på ressurser

• Læringssti om epoker i filmhistorien

• Læringssti om norsk filmhistorie

På NDLA finner du NDLA film, en filmtjeneste med en rekke læringsressurser som tar utgangspunkt i spillefilmer, serier, kortfilmer og dokumentarer.

Du blir presentert for hele filmer eller filmklipp, og du får lese artikler om film og løse oppgaver knyttet til temaet i filmen og til filmens oppbygning, fortelleteknikk og filmhistoriske sammenheng.

Gå til filmtjenesten NDLA film.