Hvordan fungerer egentlig blanda virkelighet?

AR-teknologi i hverdagen

Du har sikkert sett filmer om jagerpiloter som ser all nødvendig informasjon i en gjennomsiktig skjerm foran øynene. Du har kanskje også spilt spillet Pokémon GO, der pokemons kan dukke opp på mobilskjermen når du bruker kameraet, og det ser ut som om figurene står og beveger seg i din egen stue?

Teknologien brukes nå i en rekke forskjellige sammenhenger. Hvis du driver med sykling, kan du kjøpe briller som viser treningsdata som hastighet, pedalfrekvens og kartnavigasjon i brilleglassene.

Hvis du skal kjøpe deg møbler, kan du gjennom mobiltelefonen og kamerafunksjonen se hvordan møblene passer inn i din egen stue, før du har kjøpt dem.

Teknologien bak AR

Teknologien bak Augmented Reality (AR) er sammensatt og involverer flere komponenter som jobber sammen for å skape den virtuelle opplevelsen.

Her er en oversikt over noen av de viktigste elementene i AR-teknologien:

Sensorer

AR-enheter, som smarttelefoner eller AR-briller, er utstyrt med ulike sensorer for å samle inn data om brukerens omgivelser. Dette inkluderer vanligvis kameraer, akselerometre, gyroskoper og magnetometre.

Kameraene brukes til å gjenkjenne og spore omgivelsene i sanntid.

Slike sensorer registrerer også hva øynene dine fokuserer på i skjermbildet, slik at de kan hjelpe deg å finne den informasjonen du er ute etter, bare ved å analysere hva du ser på.

Eksempler på dette kan være at brillene registrerer at du ser på nummerskiltet på en bil, analyserer hva som står på skiltet, og brillene henter så ut informasjon om den aktuelle bilen fra Statens vegvesens registre og viser dette i glasset på brillene.

Gjenkjenning og sporing

AR-teknologien bruker bildebehandling og datavitenskapelige teknikker for å gjenkjenne og spore fysiske omgivelser. Denne teknologien blir omtalt som KI (kunstig intelligens).

Dette kan omfatte identifisering av markører i form av for eksempel en QR-kode eller et annet bestemt gjenkjennbart symbol. Teknologien kan også bruke analyse av bevegelser og lokalisering og kartlegging (SLAM) for å forstå og spore brukerens bevegelser og posisjon i forhold til omgivelsene.

Virtuelt innhold

AR-teknologien legger til virtuelle objekter i brukerens synsfelt. Dette virtuelle innholdet kan være grafikk, tekst, animasjon, lyd eller 3D-modeller.

I AR-briller blir virtuelt innhold plassert i synsfeltet i brillene ved hjelp av informasjonen som er samla inn fra sensorer og gjenkjenningsalgoritmer, som for eksempel hvor du ser, og hva du ser på.

Et eksempel på bruk kan være at du nærmer deg et område som i programmet er definert som et risikoområde der du må benytte spesielt verneutstyr. Da kjenner brillene igjen dette og kan gi deg informasjon om bruk av verneutstyr.

AR-teknologien tillater også at du plasserer en virtuell gjenstand i rommet du er i, og gjenstanden blir stående på denne plassen uansett om du beveger deg. Hvis du for eksempel henter inn en 3D-modell av en maskin, kan du plassere den på gulvet foran deg og bevege deg rundt og se på den fra alle vinkler, som om den var fysisk plassert i rommet.

Visualisering og projeksjon

AR-enheten bruker visuelle utgangsenheter, for eksempel skjermer eller brilleglass, for å projisere det virtuelle innholdet i brukerens synsfelt.

Dette kan gjøres ved hjelp av projeksjonsteknologi eller skjermer som er integrert i enheten.

Interaksjon

AR-teknologien gjør det mulig for brukeren å samhandle med det virtuelle innholdet. Det vil si at teknologien samarbeider med dine valg og bevegelser.

Dette kan omfatte berøringsskjermer, talegjenkjenning, bevegelseskontroller, håndbevegelsesgjenkjenning og andre inndataenheter. Brukerens interaksjon påvirker det virtuelle innholdet og tillater samspill mellom den virkelige og den virtuelle verdenen.

Programvare og utviklingsplattformer

Det finnes forskjellige programvare- og utviklingsplattformer som støtter AR-utvikling, for eksempel ARCore for Android og ARKit for iOS. Disse plattformene gir utviklere verktøy og API-er for å bygge AR-applikasjoner og integrere AR-funksjoner i eksisterende applikasjoner.

Ved å kombinere alle disse elementene skaper AR-teknologien en illusjon av å blande virtuelle objekter med den virkelige verden, og den gir brukeren en opplevelse av å samhandle med et utvida og forbedra miljø.

Hva er projeksjonsteknologi?

Projeksjonsteknologi innen Augmented Reality (AR)-teknologi vil si å plassere virtuelle objekter eller informasjon direkte i brukerens synsfelt. I AR-enheter, for eksempel AR-briller eller smarttelefoner, er projeksjonsteknologi en viktig del av hvordan det virtuelle innholdet blir vist.

I AR-briller brukes ofte en type projeksjonsteknologi som kalles "optisk projeksjon" eller "waveguide-teknologi". Disse brillene har spesielle glass eller linser som er utforma for å reflektere og bryte lyset på en slik måte at det virtuelle innholdet blir projisert direkte i brukerens synsfelt.

Vanligvis er det små reflekterende overflater eller bølgeledere inne i glasset som veileder lyset fra en miniatyrprojektor inne i brillene og projiserer det på glassets overflate.

På denne måten kan AR-briller bruke projeksjonsteknologi til å legge virtuelle objekter, grafikk eller tekst over brukerens virkelige synsfelt, slik at det ser ut som om objektene eksisterer i den fysiske verden rundt brukeren. Det gir en mer integrert opplevelse der den virtuelle informasjonen blandes med den virkelige verden.

Når det gjelder AR på smarttelefoner, bruker de vanligvis kameraet og en skjerm for å oppnå en projeksjonseffekt. Kameraet gjenkjenner omgivelsene og plasserer det virtuelle innholdet riktig i forhold til den virkelige verden. Deretter blir det virtuelle innholdet vist på skjermen, som fungerer som en projektor for å vise det virtuelle innholdet i brukerens synsfelt.

Uansett om det er AR-briller eller smarttelefoner, spiller projeksjonsteknologi en avgjørende rolle i AR-teknologien ved å projisere det virtuelle innholdet i brukerens synsfelt og skape en illusjon av at det virtuelle og det virkelige samhandler sømløst.