Sosiale roller – eller meg selv? - Tverrfaglige temaer - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Sosiale roller – eller meg selv?

Når vi snakker om roller, låner vi et begrep fra teaterverdenen. Skuespillerne inntar en rolle og får en posisjon i ei gruppe. På samme måte kan sosiale roller defineres som forventet atferd eller oppførsel blant enkeltindividene i ei gruppe.

Som individ inngår vi i mange grupper som har ulike forventninger til oss og ulike normer. På skolen har vi en rolle, mens vi har en annen når vi er hjemme eller på fotballaget. Forventningene endres avhengig av hvilken rolle vi opptrer i. Hver rolle har altså et sett av forventninger knyttet til den.

Ulike roller

Eksempler på ulike roller man kan ha, er:

  • sønn/datter (din rolle i familien)
  • skoleelev (din rolle på skolen)
  • leder av elevrådet (din rolle i organisasjonslivet)
  • fiolinist (din rolle i orkesteret)
  • kioskarbeider (din rolle i arbeidslivet)
  • mann (din kjønnsrolle)
  • 17 år (din aldersmessige rolle)
  • vegetarianer (din rolle som forbruker)

Og så videre ...

Uformelle og formelle roller

Rollen som sønn er mer uklart definert enn rollen som leder av elevrådet. Som sønn har du en uformell rolle. Selv om foreldre noen ganger mener de vet hvordan rollen skal kles, finnes det ingen skrevne regler eller retningslinjer for hvordan man skal være en sønn. Man kommer ikke bort fra at man også i rollen som sønn har noen forventninger knyttet til seg, men man har også rettigheter.

Når man derimot velges eller ansettes til å ha en bestemt rolle i ei gruppe, får man en formell rolle. Rollen som leder av elevrådet defineres med en tittel. Når du ansettes, får du både en tittel og ofte en stillingsbeskrivelse. Noen stillinger har formelle ansvarsområder, og man får tildelt en myndighet i forbindelse med rollen. Et eksempel på det er da Mette-Marit giftet seg med kronprins Haakon. Da fikk hun tildelt rollen som kronprinsesse og det ansvaret som følger med det. Man forventer at mennesker oppfører seg i forhold til den rollen de har. Man forventer at en sjef oppfører seg annerledes enn en assistent, en kronprinsesse annerledes enn en kokk.

Rollekonflikt

På samme måte som at man kan oppleve normforvirring, opplever man som menneske rollekonflikt. Vi kan oppleve situasjoner der vi må leve opp til forventninger knyttet til to motstridende roller. Av en skoleelev blir det forventet at man skal sette av tid til lekser og møte forberedt på skolen. Som fiolinist blir det forventet at man setter av tid til å øve. I praksis kan disse rollene derfor komme i konflikt.

Det finnes også mer alvorlige rollekonflikter. En politiker kan være inhabil i enkelte saker, fordi de kommer i konflikt med personens rolle som bedriftseier eller hytteeier. I de tilfellene rollekonfliktene blir så tydelige, blir det et spørsmål om habilitet og hvorvidt personen må frasi seg rettighet til å delta i for eksempel den politiske beslutningsprosessen.

Sosial status

Sosial status er ofte knyttet til roller. Noen roller belønnes med høye lønninger, stor frihet med hensyn til arbeidstid, og makt og innflytelse. Man kan også søke sosial status på andre arenaer enn jobb. Valg av venner, fritidsaktiviteter, utdanning og arbeid er med på forme hvordan man opplever seg selv, og hvordan andre opplever en.

Rolle – eller meg?

Hvis roller er forventninger og normer knyttet til deg som individ, hvem er du da? Er du en annen enn det de rollene du har, skulle tilsi?

Relatert innhold

Skrevet av Gro-Anita Mortensen.
Sist faglig oppdatert 28.06.2017