Hvordan påvirker porno kultur og identitet?

I en undersøkelse Medietilsynet har gjort blant norsk ungdom, svarer 49 prosent av 13–18-åringene ja på spørsmål om de har sett porno på nett. Pornoindustrien i USA alene produserer 10 000 dvd-er årlig. Til sammenlikning er tallet 400 per år for Hollywood. Da skjønner vi at porno er et uttrykk som påvirker mange i dag. Pornofisering er når estetikk og normer fra pornoen kryper inn i populærkulturen (Krijnen & Van Bauwel, 2021). Hva slags konsekvenser har dette?

Porno har vært tilgjengelig for massene siden slutten av 1800-tallet, da pornografiske postkort ble masseprodusert, og har vært en god inntektskilde for dem som har kontrollert produksjonen. I Vesten ble pornografi lovlig i de fleste land fra slutten av 60-tallet og utover, og endringene i kultur og teknologi har drevet utviklingen dit vi er i dag. Pornoen har ofte benyttet seg av nyvinninger i teknologien. Da valget stod mellom Beta og VHS-formatet av hjemmevideoen, ble Beta forkastet. Mye av grunnen var at pornoindustrien foretrakk VHS (Paasonen et al, 2007).

Digitale kameraer gjorde det mulig for aktører å lage eget innhold uten at de måtte gå innom en fotobutikk for å få det framkalt. Internett ble en plattform for spredning av pornografisk innhold fra starten av og har gjort innholdet bredt tilgjengelig. Dette har ført til at "amatører" har tatt over mye av markedet. De store internettplattformene som formidler innholdet, tjener nå store penger på porno gjennom reklameinntekter. Nettstedet PornHub var i 2018 nummer 6 på lista over nettstedene i verden med mest trafikk, foran Twitter og Instagram (Moynihan, 2008).

Det foregår en pornofisering når poseringer og uttrykk som er lånt fra pornoen, blir brukt til å selge varer og tjenester. Dette gjelder også når vi presenterer oss selv som "varer" på et marked på sosiale medier.

Mange reklamer, musikkvideoer og andre populærkulturelle uttrykk bruker pornografiens verdier, kjønnsroller, formspråk og estetikk. Når kvinnekropper framstilles struttende av silikon i pupper, rumper og halvåpne lepper, er dette et lån fra pornoen. Samme estetikk gjelder i framstillingene av menn med aggressive ansiktsuttrykk og harde, muskuløse kropper som alltid krever seksuell tilfredsstillelse.

Mye av bruken av pornoestetikken i populærkultur handler om å ha et ironisk forhold til den. Populærkulturen kan bruke pornoestetikk på en måte som sier at de er klar over at det er upassende, men leker med distinksjonene mellom "trashy" lavkultur og finkultur (Paasonen et al, 2007). Kritikk av populærkulturens bruk av normer og verdier fra pornoen kan derfor avvises med at det er ironisk ment.

Det er betydelig flere gutter enn jenter som svarer ja på at de ser på porno, og det er mye som tyder på at porno-titting er mer i tråd med kjønnsrolle-forventninger til gutter enn til jenter. Pornografi som kulturuttrykk er formet av at den oftest blir laget av menn, for menn, selv om det finnes en voksende nisje med porno laget av kvinner for kvinner, som en motvekt.

Mye av pornografien framstiller derfor seksualitet fra en overdrevent maskulin synsvinkel. Selv om porno framstiller kvinner som seksuelle vesener, er det mannlige fantasier som legger føringer for framstillingene. Det er disse normene kvinner internaliserer når pornoen får forme synet på oss selv og andre som seksuelle vesener (Paasonen et al, 2007). Samtidig er det mange gutter og menn som ikke føler seg hjemme i måten maskulinitet og seksualitet blir framstilt på i pornoen.

Filosof Amia Srinivasan mener at pornoen former hvem vi ser på som seksuelt attraktive, eller "pulbare", og at dette ekskluderer mange grupper i samfunnet:

Skuespillerne er som regel hvite, unge og tynne, sjelden overvektige, melaninrike eller funksjonshemmede.

(Elnan, 2021)

Andre har pekt på at pornoen bidrar til å synliggjøre marginaliserte grupper, og at for eksempel homofili har vært mye mer synlig i pornografien enn i samfunnet ellers (Paasonen et al, 2007).

Elnan, T.S. (2021, 10.9.) Du har ikke noe krav på sex. I Morgenbladet. https://www.morgenbladet.no/aktuelt/forskning/2021/09/10/du-har-ikke-noe-krav-pa-sex/

Krijnen, T., Van Bauwel, S. (2021). Gender and Media. Representing, Producing, Consuming. (2. utg.). Routledge.

Moynihan, Q. (2018, 30.9.). Internet users access porn websites more than Twitter, Wikipedia and Netflix. I Insider. https://www.businessinsider.com/internet-users-access-porn-more-than-twitter-wikipedia-and-netflix-2018-9?r=US&IR=T

Paasonen, S., Nikunen, K., Saarenmaa, L. (2007). Pornification – Sex and Sexuality in Media Culture. Berg.

Rome, A.S. , Lambert. A. (2020, 26.7). "Narcissistic objectification": The problem with the "pornification" of pop culture. I The Independent. https://www.independent.co.uk/life-style/women/pornification-misogyny-sexual-liberation-pop-culture-a9630631.html