Kropp i mediene

Vi har alle en kropp, og kropper kommer i alle slags fasonger og farger, men likevel er det lite mangfold i hvilke kropper som blir representert i ulike tekster og kulturuttrykk i mediene. Hvis du gjør et bildesøk på "bikini", er de fleste kroppene du ser, sannsynligvis unge, slanke, veltrente, hvite og funksjonsfriske.

Reklamebudskap gjenspeiler ofte kulturelle normer og verdier på en svært tydelig måte fordi de skal kunne bli avkodet kjapt og enkelt. Du og jeg deler også helst bilder av oss selv der vi lever opp til normer og verdier i den kulturen vi er en del av, og dette blir forsterket av å få flere "likes" (likerklikk). Dermed er det idealkroppen du ofte møter i mediene rundt deg.

Vi har kropper, men vi er også kropper. Identiteten vår er ofte knyttet til egenskaper ved kroppen som påvirker hvordan vi ser på oss selv og andre. Kroppsidealer varierer på tvers av kulturer og over tid, og de gjenspeiler andre samfunnsforhold. I vår moderne kultur er kroppen en av de få stabile kildene til identitet, der vi før hadde familie, religion og lokalsamfunn.

For mange er kroppen et evig prosjekt, der vi jobber med å forme og tilpasse oss til kulturelle normer og verdier. Vi har stadig bedre teknologi til å forme kroppene våre – kirurgi, kosmetikk og skjønnhetsprodukter, treningsopplegg og smartklokker. Samtidig har vi kanskje også økt motivasjonen til å forme kroppene våre, siden vi oftere er eksponert for bilder av både vår egen kropp og andres kropper. Når disse bildene i tillegg ofte er sterkt redigert og manipulert, blir prosjektet med å nå opp til idealene umulig.

Det er ikke tilfeldig hvem som har fått definere kroppsidealer gjennom tidene. Her er det maktrelasjonene i samfunnet som kommer til uttrykk. Menn har lenge kunnet definere hvordan kvinnekroppen skal se ut, og de har formidlet et ideal som skjuler mange av kvinnekroppens funksjoner, som menstruasjon, fødsel og overgangsalder. Det samme gjaldt rasebiologien, som definerte den europeiske kroppen som idealet og andre kropper som avvik og bevis på en mer primitiv mennesketype.

Som du hørte i filmen ovenfor, er det mer vanlig å ha komplekser for kroppen enn å være fornøyd med den. Et negativt kroppsbilde kan føre til både spiseforstyrrelser og dårlig mental helse. Derfor er det viktig å tenke kritisk over hvordan medier kan bidra til et negativt kroppsbilde. Men det er også viktig å lære seg hvordan vi kan bygge opp et positivt kroppsbilde.

Kroppspositivisme er tanken om at du har lov til å være glad i kroppen din uansett hvordan den ser ut, nettopp fordi kroppen er en viktig del av hvem du er. Et positivt kroppsbilde handler om at du setter pris på det særegne ved din kropp, og alt du kan bruke den til, i stedet for bare å vektlegge utseendet ditt sammenlignet med idealbilder.

Kroppspositivisme i sosiale medier handler om å dele bilder av glade kropper i alle fasonger for å vise at det er lov å ha det godt med seg selv uansett. Samtidig har kritikere pekt på at kroppsfokus i seg selv, uansett hvordan kroppen ser ut, kan ha en negativ effekt.

Greger, M. W. (2021, 20. mai). For mye kropp i monitor: Ekspertene er kritiske til medienes dekning av kroppspositivisme. Journalisten. https://journalisten.no/ingeborg-senneset-kalbakk-kroppspositivisme/for-mye-kropp-i-monitor-ekspertene-er-kritiske-til-medienes-dekning-av-kroppspositivisme/461755

Vedvik, S. (2012). Kroppsbilde hos ungdom. En longitudinell studie av kulturelle, sosiale og individuelle faktorers betydning [Masteroppgave, Universitetet i Oslo]. DUO Vitenarkiv. http://hdl.handle.net/10852/18204

Schilling, C. (2003). The Body and Social Theory (2. utg.). Routledge. Sage publications Ltd.