Høyreekstremisme

Høyreekstremisme er et samlebegrep for ulike former for politisk ekstremisme. Dette er grupperinger, bevegelser eller partier som blir plassert på den ekstreme politiske høyresiden og kjennetegnes av rasisme, fascisme og nazisme. Andre kjennetegn er fremmedfrykt, anti-demokratiske holdninger og nasjonalisme.

Høyreekstreme bevegelser har tradisjonelt vært preget av antisemittiske holdninger og konspirasjonsteorier. Nynazistiske miljøer tror på forestillingen om en jødisk verdenskonspirasjon. De står også ofte for holocaustfornektelse, som betyr at de mener Hitler og Nazi-Tysklands drap på seks millioner jøder under andre verdenskrig aldri fant sted.

Andre høyreekstreme grupperinger i dag er i større grad preget av innvandringsmotstand og anti-islamistiske holdninger. Forestillingen om at muslimer, i samarbeid med politiske eliter, er i ferd med å ta over Europa gjennom økt innvandring, står sterkt i disse miljøene. Dette er konspirasjonsteorien om Eurabia.

Høyrepopulistiske og høyreradikale partier

Høyrepopulistiske eller høyreradikale partier er motstandere av økt innvandring og er kritiske til etablerte eliter. Slike partier hevder å representere folk flest eller "det virkelige folket". Enkelte slike partier beveger seg i en rasistisk retning, forsvarer tradisjonelle kjønnsroller og er ofte skeptiske til menneskeskapte klimaendringer og overnasjonale institusjoner som EU. Enkelte høyreradikale partier er skeptiske til demokratiet.

Høyreekstreme grupper og partier på sin side ønsker gjerne å gå enda lenger enn de populistiske eller radikale partiene på høyresiden. De høyreekstreme partiene vil erstatte dagens samfunnssystem, og om nødvendig gjøre det gjennom en voldelig omveltning, religions- eller rasekrig.

Norge har en lang historie med høyreekstremisme, men disse bevegelsene har hatt mindre politisk slagkraft her i landet sammenliknet med andre europeiske land.

På 1920-tallet vokste det fram grupperinger i Norge som var inspirert av den italienske fascismen. Fedrelandslaget ble en større bevegelse med fascistiske trekk. På 1930-tallet og under andre verdenskrig fikk vi det nazistiske partiet Nasjonal Samling, med Vidkun Quisling som partileder. Etter andre verdenskrig var det noen tiår med lite politisk høyreekstremisme i Norge.

På 1970- og 1980-tallet dukket det opp igjen høyreekstreme grupperinger og partier. I 1985 ble en moské i Oslo bombet av en gruppe som kalte seg Nasjonalt Folkeparti. Og på 1990-tallet vokste det fram en nynazistisk subkultur i Oslo og på Østlandet.

Høyreekstremisme i dag

I dag er det andre høyreekstreme grupperinger som har vokst fram. Den mest synlige gruppa er Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM), som hovedsakelig styres fra Sverige.

Høyreekstreme bevegelser i dag har endret noe karakter fra tidligere. Det er ikke lenger hovedsakelig ungdommer som tiltrekkes disse miljøene. I dag brukes internett og sosiale medier for å spre budskapet og nå ut til flere, og det er i mye større grad muslimer, og ikke jøder, som er hovedfienden til de høyreekstreme gruppene.

I Norge har det blitt begått flere voldshandlinger av høyreekstreme, hvor den mest ekstreme handlingen ble gjennomført 22. juli 2011. Du kan lese mer om terrorhandlingene i Regjeringskvartalet og på Utøya i det tverrfaglige emnet om 22. juli.

Færseth, J. (2021). Fyrtårnet i øst. Putins Russland og vestlige ekstremister. Humanist Forlag. Oslo.

Utveier (2021, 21. september). Høyreekstremisme. https://utveier.no/hoyreekstremisme/

Jupskås, A. R. (2019, 31. oktober). Høyreekstremisme. I Store Norske Leksikon. https://snl.no/h%C3%B8yreekstremisme