Aksjonskanalen

I likhet med folkeavstemninger er aksjoner en form for direkte demokrati. Ved å aksjonere kan enkeltpersoner eller grupper rette oppmerksomheten mot en sak for å prøve å påvirke politiske beslutninger. Eksempler på aksjonsformer kan være demonstrasjoner, boikotter, underskriftsaksjoner, facebook-aksjoner og lignende. Mange aksjoner er tidsavgrensede og gjelder bare en sak. De blir kalt Ad-hoc aksjoner. Slike aksjoner er politiske virkemidler som en stor del av den norske befolkningen har vært med på å bruke. Grunnen til at så mange deltar i aksjoner, kan være at de synes det er lettere å engasjere seg i enkeltsaker, og at det oppleves som en effektiv måte å nå fram med meningene sine på.

Ikke-voldelige aksjoner som åpenbart er i strid med eller på kanten av loven, som gjøres i full offentlighet, og der hver deltager har en personlig moralsk overbevisning om at de handler riktig, kalles sivil ulydighet. Alta-aksjonen, trafikkblokader, skattestreik og husokkupasjoner er eksempler på slike aksjonsformer.

For å få oppmerksomhet om aksjonen må en få hjelp fra massemediene. Mediene spilte en sentral rolle under Alta-aksjonen. Aksjonen var helt avhengig av at radio, aviser og TV brakte budskapet fram til folk. Aksjonen nådde også ut til utlandet, og dette ga et økt trykk på aksjonen.

Natur og Ungdom er en miljøvernorganisasjon for ungdom. De har over 6000 medlemmer fordelt på mer enn 100 lokallag over hele landet. Lokallagene i Natur og Ungdom jobber med miljøproblemer der de bor. En viktig strategi for denne organisasjonen er aksjoner. De arrangerer aktivistkurs og har fått utgitt en egen aktivisthåndbok.