Lasting

Det er flere måter å laste på. Bulk- og tanktransport blir lasta i lukka systemer gjennom rør og slanger og blir pumpa om bord. Bulklast kan også bli lasta fra silo som bilen parkerer under, via luker på toppen av tanken. Løsmassene blir da sluppet fra siloen og rett i tanken. En del masser, for eksempel asfalt, blir gjerne sluppet fra silo i tippbil eller asfaltbaljer.

Gods på paller

Skal vi laste vanlig stykkgods, som gods på paller, er det vanligst å bruke truck til å løfte lasta om bord. Lastinga kan skje fra bakkenivå eller via ei lasterampe. Bruker vi lasterampe, blir godset kjørt på med mindre trucker, som lavtløftenede eller høytløftende T1-maskiner (sniler).

De fleste paller har mål etter EUR-pall-standarden, 80 x 120 cm. Bruker vi EUR-paller, får vi utnytta bilenes og containernes tillatte bredde fullt ut. I bredden vil vi da få plass til to paller på tvers eller tre paller på langs. Dette vil i begge tilfeller utgjøre en bredde på 240 cm. En vanlig lastebil kan være 255 cm bred utvendig, en termobil kan være 260 cm bred fordi den har tykkere vegger.

Lasterekkefølge

Uansett metode må vi planlegge lastinga etter leveringsrekkefølge dersom vi skal levere til flere mottakere. Det vanlige er å bruke , slik at det som er lasta på sist, er det som skal leveres først. På den måten slipper vi å flytte annet gods for å få tak i det som skal leveres. God planlegging av lasting gir effektiv og forutsigbar levering.

Vektfordeling

Vi må også ta hensyn til vektfordelinga mellom akslingene og tenke på lastas tyngdepunkt (LTP). Vi kan for eksempel ikke sette tunge paller fremst på lasteplanet og lette bak, selv om leveringsrekkefølge og LIFO-prinsipp skulle tilsi det. Da vil bilen bli altfor framtung. I slike tilfeller går sikkerheten og vegtrafikkloven foran.

Sikring av last

Når lasta har kommet på, må den sikres. Vi har tre vanlige sikringsmetoder: låsing, stenging og surring. Ofte må vi bruke en kombinasjon av disse. Det er ønskelig å få mest mulig friksjon mellom gods og underlag. Dess dårligere friksjon, dess mer må vi sikre med andre ting, for eksempel stropper.

Låsing

Låsing vil si at godset blir låst fast til kjøretøyet. Containere for eksempel blir vanligvis låst fast til kjøretøyet med container-lås.

Surring

Surring er bruk av stropper eller kjetting for å surre eller "binde" lasta fast. Stropper kan vi bruke til overfallssurring (overtoppsurring) eller til grime-, loop- eller direktesurring. Krav til sikring av last finner vi i europeisk standard EN 12195-1:2010.

Det er laga forenkla versjoner av denne standarden, med tabeller for de forskjellige surretypene. Disse hurtig-guidene blir gjerne kalt for lathund. Det kommer av at de første hurtig-guidene var svenske og het Lathund, som er det svenske ordet for hjelpemidler som huskelister, formelsamlinger, enkle manualer osv.

Stenging

Stenging er å sette gods inntil vegger eller inntil annet gods i lasterom eller lasteskap. Dette er veldig vanlig ved transport av stykkgods (samlastgods). Vi må unngå at det blir hulrom, ellers risikerer vi at godset flytter på seg.

Stenging er også vanlig ved palletert gods. Da settes godset inntil veggene, og så fyller vi ut framover og fra side til side. Slik får ikke godset mulighet til å flytte på seg. Dette er veldig viktig, for om gods kommer i bevegelse, bygger det fort opp stor kraft og kan gjøre stor skade. I lengderetninga brukes gjerne også lastebommer (sperrebommer) til å stenge av med, og ellers framvegg og bakdører.

Friksjon

God friksjon og skikkelig avstenging av godset er nødvendig om vi skal unngå at godset flytter på seg under transporten. I videoen under får du se noen praktiske forsøk som viser hvordan vi laster riktig – og hva som skjer dersom vi ikke gjør det.

Innhold i læringssti