Luftløs spray

Luftløs spraypåføring
Et luftløst spraypåføringssystem benytter ei spesiell pumpe som vil suge malinga ut av en beholder og levere den ved høyt trykk gjennom en sprøyteslange til sprøytepistolen. Når du trykker på betjeningshendelen på sprøytepistolen, frigjøres malinga ved høyt trykk gjennom dysen på pistolen.
Inne i slangen og pistolen holdes malinga ved dette høye hydrauliske trykket, men når den kommer ut av dysen, oppstår det et plutselig trykkfall som vil rive malinga fra hverandre. Dette resulterer i at et stort antall små malingsdråper blir kasta ut i lufta. Det er dette som kalles forstøving.
Dyser
Dysen i den luftløse sprøytepistolen kan fjernes og byttes. Mange forskjellige dyser er tilgjengelige, hver med sine egne design og egenskaper.
Alle dysene er laget med en elliptisk åpning, slik at malinga vil forlate pistolen i en flat V-form, kalt sprøytevifta. Vifta kan være veldig bred eller ganske smal, noe som uttrykkes som dysens vinkel. For store, flate områder kan du bruke ei stor (bred) vifte, mens områder med mange detaljer kan det være best å male med ei smal vifte. Vifta angis i antall grader (for eksempel 40°, 60°, 80° og så videre).

Dyseåpning
Mengden maling som kommer ut av dysen ved et gitt trykk, vil avhenge av sprøytehullet i dysen, kalt dyseåpninga. Ei høytbyggende, høysolid maling kan fungere godt med en rimelig stor åpning, mens et blankt toppstrøk vil få best resultat av å ha blitt påført av ei mindre åpning.
Størrelsen på dysen kan være gitt i det metriske systemet (for eksempel 0,8 mm) eller i tommesystemet (deler av en tomme, for eksempel 0,031"). Du finner vanligvis informasjon om anbefalte dyse for luftfri spraypåføring av ei maling i malingas tekniske datablad. Der står det også hva som er anbefalt trykk.
Husk at dyser blir slitt, spesielt når du påfører maling som inneholder harde pigmenter. Du må derfor kontrollere sprøytebildet regelmessig og bytte dyse ved avvik fra ønsket sprøytebilde.
Bruk av feil dyse kan føre til dårlig forstøving (spytting) eller blokkering av dysen. Det er nå vanlig å montere dysen i en holder som kan roteres 180°. Hvis det oppstår ei blokkering, kan sylinderen roteres og urenheten blåses ut av dysen med en rask sprut, og deretter roteres sylinderen tilbake til riktig posisjon.

Høytrykkspumpe
Pumpa som suger malinga ut av beholderen og skaper det høye trykket i malinga inne i sprøyteslangen og sprøytepistolen, er normalt ei dobbeltvirkende stempelpumpe. Dobbeltvirkende betyr at den leverer trykk både når stempelet går opp, og når det går ned.
Trykket opprettholdes ved hjelp av kuleventiler plassert i bunnen av pumpehuset (sylinderen) og inne i stempelet. Denne pumpa kan drives av en elektrisk motor, men de vanligste typene for kraftig bruk drives av en luftmotor. Trykkluft er mye tryggere å bruke i nærheten av brennbare løsemidler enn en elektrisk motor som skaper gnister (med mindre den er eksplosjonssikker). Luftmotoren er konstruert slik at trykkluft vil skyve stempelet både opp og ned, styrt av en glideventil. Luftmotorstempelet og pumpestempelet er permanent forbundet med ei stempelstang.
Luftdrevne høytrykkspumper
Alle luftløse sprøytepumper som drives av en luftmotor, vil ha oppgitt et utvekslingsforhold. Dette utvekslingsforholdet refererer til størrelsen på stempelet i luftmotoren kontra størrelsen på stempelet i malingspumpa. Hvis utvekslinga for eksempel er 48:1, betyr det at overflata av luftstempelet er 48 ganger så stort som overflata av malingsstempelet.
Et utvekslingsforhold på 48:1 vil resultere i at hvis trykklufta som driver luftmotoren, er 5 kg/cm2 (0,5 MPa), vil trykket i malinga som forlater pumpa, være 48 ganger så stort, det vil si 240 kg/cm2 (24 MPa).
Pumpetrykk
I tillegg til anbefalt størrelse på dysen vil malingsprodusenter også anbefale hvilket trykk malinga skal ha ved dysen for å oppnå den best egna forstøvinga.
Det er verdt å huske at malingstrykket vil falle på grunn av friksjon i malingsslangen. Dette kan ha en viss innflytelse på resultatet hvis malingslinja består av flere lengder av slanger kopla sammen, og spesielt hvis pumpa er plassert på bakkenivå og spraymaleren arbeider høyt oppe i et stillas.
Trykket reduseres når malinga i slangen presses opp i høyden og motvirkes av tyngdekraften, og dette gjelder spesielt for tunge malinger som inneholder metalliske pigmenter.
Trykkslange
Slangen som forbinder sprøytepistolen og sprøytepumpa, må være av godkjent type, inkludert koplingene til pumpa og pistolen (og til en eventuell forlengelsesslange).
Det er viktig at det er en kontinuerlig strømførende forbindelse mellom pistolen og pumpa for å unngå elektrostatisk oppbygging og mulige gnister. Slangen må derfor ha en fungerende jordledning innebygd i slangeveggen.
Påføring med luftløs spray
Det er både fordeler og begrensninger ved å påføre maling ved hjelp av et luftløst system.
Fordeler | Begrensinger |
|---|---|
|
|
Hvordan få et godt resultat?
Slik får du mest mulig ut av din luftfrie sprøytespiss/dyse:
Bruk det laveste lufttrykket som kreves for å forstøve materialet og for å gi ei tilfredsstillende sprøytevifte.
Sikt og filtrer all maling.
Bruk filtre (med mindre produsenten anbefaler å fjerne dem).
Fjern sprøytespissen før du reingjør sprøytepistolen.
Reingjør spraytuppen med børsten.
Reingjør utstyret etter bruk.
Fjern tokomponentmaling før den blir løsemiddelbestandig, for den vil fortsette å herde i pumper, linjer og pistol.