Stereotypier og myter

Stereotypier er en del av hvordan mennesker ser verden. Det er en måte å systematisere og lage orden på i mylderet av mennesker og samfunn som omgir oss. En stereotypi er en inngrodd forestilling om hvordan ei gruppe mennesker er. Ei slik gruppe kan være kvinner, kongelige, religiøse grupperinger eller egentlig hva som helst.

Beskrivelsene er ofte overdrevne og tar ikke hensyn til at det finnes variasjoner innad i grupper. Nå er det kanskje veldig lett å tenke at stereotypier er negative, at beskrivelsene tar utgangspunkt i negative sider man går ut fra at ei gruppe har, men det finnes også positive stereotypier.

Uansett om de er negative eller positive, er stereotypier lettvinte meninger om mennesker vi kanskje ikke engang har møtt. De kan rett og slett være basert på noe vi har lest eller hørt fra noen andre. Oppfatningen vår er altså ikke basert på erfaring.

Klassiske eksempler på stereotypier er at politikere er løgnere, franskmenn er lidenskapelige, og engelskmenn er høflige. Vi skal ikke se bort fra at det finnes løgnaktige politikere, lidenskapelige franskmenn eller svært høflige engelskmenn, akkurat som det finnes finner, maorier og andre med de samme egenskapene. Slike uttalelser tar likevel ikke hensyn til at det faktiske finnes ærlige politikere, lite lidenskapelige franskmenn og uhøflige engelskmenn. Med slike stereotypier blir alle skåret over en kam, alle blir betraktet som like.

Stereotypiene påvirker hvordan vi ser verden. Hvis vi har hørt dem ofte nok, farger de møtene vi har med andre. Vi overser det som ikke stemmer med de forestillingene vi hadde fra før, og legger merke til alt som kan bekrefte stereotypiene.

Dette er noe av grunnen til at stereotypiene er vanskelige å forandre. De biter seg fast og blir oppfattet som sanne, de kan derfor bli til det vi kaller for selvoppfyllende profetier. Hører vi dem mange nok ganger, har vi en tendens til å oppfatte dem som sannheter. Stereotypier er seiglivede, men de kan likevel endre seg over tid.

Et annet viktig poeng er at stereotypiene ikke bare påvirker hvordan vi oppfatter andre mennesker, men de kan også påvirke hvordan "de andre" oppfatter seg selv.

Denne typen stereotypier er rettet mot etniske grupper og har ofte hatt et nedsettende og moralsk fordømmende preg. Grupper som samer, maorier og grønlandske inuitter har støtt og stadig blitt utsatt for denne type karakteriseringer. En utbredt stereotypi om disse folkegruppene er for eksempel at de er alkoholiserte og underutviklede.

Vi snakker altså om etniske minoritetsgrupper som tradisjonelt har stått i en avmaktsposisjon i forholdet til majoritetsbefolkningen. Dette er minoritetsgrupper som ikke har hatt politisk makt eller innflytelse i det landet de er i.

Mange har etniske stereotypier om samer. At samer kun driver med reindrift og bor på Finnmarksvidda, er et par eksempler. Slikt er med på å male et virkelighetsbilde som ikke nødvendigvis stemmer med realiteten.

De etniske stereotypiene blir gjerne gjentatt av majoritetsbefolkningen, og siden de sitter med definisjonsmakten, kan stereotypiene bli oppfattet som sanne. Slik blir stereotypier til myter som "forklarer" virkeligheten.