Hva er terror? - Sikkerhet (SR-SSH vg2) - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Hva er terror?

Masseskytingen på Utøya i 2011 er den mest alvorlige terrorhendelsen vi har hatt i Norge. Terror er bruk av vold med mål om å skape frykt og uro for å fremme egne interesser. Terror har blitt en del av trusselbildet som må utredes og beskrives i beredskapsplaner.

Hva er terror?

Det kan være vanskelig å gi en nøyaktig definisjon av terror. Heller ikke medlemslandene i FN har klart å samle seg om en klar definisjon, men i utkastet til en konvensjon som forbyr terrorisme, sier de at terrorisme handler om

[…] intensjonelle, ulovlige og skadelige handlinger hvor målet er å skremme en befolkning, eller å tvinge en regjering eller en internasjonal organisasjon til å gjøre eller frastå fra bestemte handlinger.

Forenklet kan vi si at terror er bruk av vold med mål om å skape frykt og uro for å fremme egne interesser.

En del av hverdagen vår

Terror er blitt en del av hverdagen vår. Som ansatt i et serviceyrke vil du derfor få opplæring i hvordan du skal gå fram ved mulige terrorsituasjoner. Hvis du for eksempel skal jobbe på et kjøpesenter, vil du få opplæring i å kjenne igjen mistenkelige gjenstander, som kan være bomber eller våpen. Når vesker, pakker og kofferter er blitt satt igjen på senteret, må du vurdere om politiet skal varsles, og i noen tilfeller må evakuering gjennomføres.

Fare for terror kan også påvirke omsetningen til virksomheter, spesielt innenfor reiselivsbransjen. Hoteller kan for eksempel erfare at besøkstallene går ned ved terrorfrykt, mens en opplevelse av trygghet kan ha motsatt effekt. Uansett vil oppmerksomheten rundt terror i verden føre til at gjestene etterspør høy sikkerhet og ønsker informasjon om lokale tiltak.

Tre hovedgrupper av ekstremisme

Ofte ser vi at terror utføres av mennesker med ekstreme meninger og holdninger. Terror er altså sterkt knyttet til ekstremisme. La oss se på de viktigste formene for ekstremisme.

Religiøs ekstremisme

Når noen med en sterk religiøs overbevisning aktivt bruker trusler og vold for å forhindre andre i å leve ut sin overbevisning, snakker vi om religiøs ekstremisme. Flere alvorlige terrorhandlinger knyttes til ytterliggående muslimske grupperinger som IS (Den islamske staten), Boko Haram og al-Qaida.

Høyreekstremisme

Høyreekstremisme finner vi hos grupper og enkeltpersoner som står langt til høyre politisk. Ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er trusselen fra høyreekstreme i Norge økende. Her hjemme kjenner vi alle sammen godt til angrepet på Utøya og Regjeringskvartalet i 2011. I andre land har det vært flere tilfeller de senere årene med høyreekstreme enkeltpersoner som har utøvd terror ved for eksempel å skyte eller kjøre inn i folkemengder.

Venstreekstremisme

Venstreekstremisme finner vi blant dem som står langt til venstre politisk. PST vurderer terrortrusselen fra venstreekstreme som svært liten i Norge.

I Europa var venstreekstremisme mer utbredt i 1960- og 1970-årene, ofte med utspring i marxismen.

Vurdering av trusselnivået i Norge

PST utarbeider regelmessig en trusselvurdering, minimum en gang i året, hvor de fastsetter hvor høy trusselen for terror i Norge er. I 2021 er trusselnivået vurdert til å være moderat, jf. trusselskalaen til PST.

Trusselskalaen til PST

Nivå

Begrep

Kort forklaring

5

EKSTRAORDINÆR trusselsituasjon

Det er gjennomført en terroraksjon eller foreligger en uavklart trussel i Norge.

4

HØY terrortrussel

Flere aktører har evne og vilje til å gjennomføre terror i Norge.

3

MODERAT terrortrussel

Én eller flere aktører kan ha evne og vilje til å gjennomføre terror i Norge.

2

LAV terrortrussel

Enkelte aktører kan ha vilje til å gjennomføre terror, men mangler evne til å gjennomføre planene.

1

INGEN kjent terrortrussel

Det pågår ulike typer aktivitet i ekstreme miljøer, men det foreligger ingen kjennskap til aktører som har vilje til å gjennomføre terror i Norge.

Kilde

FN-sambandet (2020, 14. september). Ekstremisme og terrorisme. FN-sambandet. https://www.fn.no/tema/konflikt-og-fred/ekstremisme-og-terrorisme


Relatert innhold

Skrevet av Kyrre Romuld og Anki Olsen.
Sist faglig oppdatert 04.05.2021