Restauraantesne
Daelie lïerh
Nå lærer du
å bestille mat og drikke
å fortelle om situasjoner som omhandler bestilling av mat og drikke
ord på dekketøy og å fortelle om dekking og rydding av bord
1. Lïerh baakojde
Lær deg ordene.
Lihtieh
Tekstversjon
Giesieh baakojde rïektes sæjjan.
2. Goltelh jïh lohkh
Lytt og les.
Sïjhth dangkodh?
Tekstversjon
- Buerie biejjie! Sïjhth dangkodh?
- Buerie biejjie! Nov sïjhtem. Dov lea beapmoe-læstoe?
- Nov edtjem veedtjedh.
- Buerie biejjie! Sïjhth dangkodh?
- Buerie biejjie! Nov sïjhtem. Dov lea beapmoe-læstoe?
- Nov edtjem veedtjedh.
Dellie nuekies munnjien
Tekstversjon
- Dellie nuekies munnjien. Åadtjoem maeksedh?
- Manne reeknegem veedtjem. Sïjhth kåarhtem nuhtjedh jallh vippsedh?
- Hijven jis gåarede vippsedh?
- Nov vuertieh dellie ånnetji.
- Dellie nuekies munnjien. Åadtjoem maeksedh?
- Manne reeknegem veedtjem. Sïjhth kåarhtem nuhtjedh jallh vippsedh?
- Hijven jis gåarede vippsedh?
- Nov vuertieh dellie ånnetji.
3. Laavenjassh
Lytt til dialogen to ganger.
Les dialogen to ganger.
Du har hørt to lydopptak, hva snakker de om imellom disse? Lag et rollespill, der du bruker denne dialogen. Du skal skrive to forslag på hva de snakker om.
Lag to nye rollespill, der du bruker de to forslagene dine.
4. Goltelh jïh lohkh
Lytt og les.
Maam Plaassjesne darjoeh?

Heej, buaregh!
Tekstversjon
Aanta: Heej!
Saara: Heej, buaregh!
Aanta: Buaregh! Manne Aanta.
Saara: Mov nomme Saara. Datne daebpede?
Aanta: Nov leam, Plaassjeste. Nååts datne?
Saara: Manne Snåaseste, mohte daelie manne Tråantesne årroem.
Aanta: Jaa, ojhte! Datne Tråantesne lohkh?
Saara: Nov leam! Manne jåarhkeskuvlesne. Nååts datne?
Aanta: Manne gaarsjelimmiem lohkem jåarhke-skuvlesne.
Saara: Man luste! Manne studije-ryöjredimmiem lohkem.
Aanta: Guktie gåarede lohkedh?
Saara: Hijven gåarede!
Aanta: Datne daajrah Raasten Rastah festivaale aalka jirreden?
Saara: Nov amma daajram. Manne edtjem festivaalese. Datne aaj?
Aanta: Jaa, nov edtjem!
Saara: Dellie gaavnedien!
Aanta: Nov gaavnedien! Nåå nåå, dellie!
Saara: Nåå nåå!
Aanta: Heej!
Saara: Heej, buaregh!
Aanta: Buaregh! Manne Aanta.
Saara: Mov nomme Saara. Datne daebpede?
Aanta: Nov leam, Plaassjeste. Nååts datne?
Saara: Manne Snåaseste, mohte daelie manne Tråantesne årroem.
Aanta: Jaa, ojhte! Datne Tråantesne lohkh?
Saara: Nov leam! Manne jåarhkeskuvlesne. Nååts datne?
Aanta: Manne gaarsjelimmiem lohkem jåarhke-skuvlesne.
Saara: Man luste! Manne studije-ryöjredimmiem lohkem.
Aanta: Guktie gåarede lohkedh?
Saara: Hijven gåarede!
Aanta: Datne daajrah Raasten Rastah festivaale aalka jirreden?
Saara: Nov amma daajram. Manne edtjem festivaalese. Datne aaj?
Aanta: Jaa, nov edtjem!
Saara: Dellie gaavnedien!
Aanta: Nov gaavnedien! Nåå nåå, dellie!
Saara: Nåå nåå!
Vaestedh gyhtjelasside
Svar på spørsmålene.
Gubpede Saara båata?
Gubpede Aanta båata?
Maam Saara låhka?
Maam Aanta låhka?
Gusnie Saara daelie?
Maam dïhte desnie dorje?
Guktie festivaalen nomme?
Gåessie festivaale aalka?
Gie edtja festivaalese?
5. Goltelh jïh lohkh
Lytt og les.
Dåstoje jïh Læjsa
Tekstversjon
Dåastoje: Hallo, datne Sajlan restauraantese båateme.
Læjsa: Hallo, Læjsa daate.
Dåastoje: Maahtam viehkiehtidh?
Læjsa: Manne sïjhtem buertiem dangkodh.
Dåastoje: Gåessie sïjhth båetedh?
Læjsa: Jirreden tsåahka tjïjhtje iehkeden.
Dåastoje: Hijven gåerede. Man gallesh dijjieh?
Læjsa: Mijjieh golmesh.
Dåastoje: Dov nomme vihth?
Læjsa: Læjsa Gåetieveelle.
Dåastoje: Dellie manne tsåahka tjïjhtje tjaalam jïh buertie golmesidie.
Læjsa: Hijven, gaavnedibie!
Dåastoje: Buerie båeteme gaajhkesidie! Gaavnedibie!
Buertiem tellefovnine dangkodh
Dåastoje: Hallo, datne Sajlan restauraantese båateme.
Læjsa: Hallo, Læjsa daate.
Dåastoje: Maahtam viehkiehtidh?
Læjsa: Manne sïjhtem buertiem dangkodh.
Dåastoje: Gåessie sïjhth båetedh?
Læjsa: Jirreden tsåahka tjïjhtje iehkeden.
Dåastoje: Hijven gåerede. Man gallesh dijjieh?
Læjsa: Mijjieh golmesh.
Dåastoje: Dov nomme vihth?
Læjsa: Læjsa Gåetieveelle.
Dåastoje: Dellie manne tsåahka tjïjhtje tjaalam jïh buertie golmesidie.
Læjsa: Hijven, gaavnedibie!
Dåastoje: Buerie båeteme gaajhkesidie! Gaavnedibie!
6. Goltelh jïh lohkh
Lytt og les.
Åadtjoem dangkodh
Tekstversjon
Læjsa: Åadtjoem dangkodh?
Kelnere: Jaa hævvi! Maam sïjhth?
Læjsa: Gueliem jïh kroenes-aath åadtjoem?
Kelnere: Pearah sïjhth? Mov leah dovne bisseme-pearah jïh voessjeme-pearah.
Læjsa: Dellie voessjeme-pearah sïjhtem.
Læjsa: Åadtjoem dangkodh?
Kelnere: Jaa hævvi! Maam sïjhth?
Læjsa: Gueliem jïh kroenes-aath åadtjoem?
Kelnere: Pearah sïjhth? Mov leah dovne bisseme-pearah jïh voessjeme-pearah.
Læjsa: Dellie voessjeme-pearah sïjhtem.
Laavenjassh
Gjør oppgavene.
Lytt til dialogen tre ganger.
Les dialogen i par. Bytt ut mat mens dere leser. Bruk ord dere har lært.
Skriv to dialoger der du bytter ut ord for mat. I den ene dialogen kan du også endre replikkene.
7. Tjaelieh
Skriv en fortsettelse på dialogen.
Kelnere: Buerie båateme! Maam sïjhth dangkodh?
Eebre: Mij lea menyesne?
Kelnere: ...
8. Goltelh jïh lohkh
Lytt og les.
Maam dah daesnie darjoeh
Tekstversjon
Saara, Piere jïh Læjsa hotellesne årroeh. Daan iehkeden edtjieh restauraantesne byöpmedidh. Jirreden edtjieh aaj aereds-beapmoem hotellesne byöpmedidh. Daennie hotellesne jïjnjh væjkeles jurjiehtæjjah. Mov voelph jiehtieh beapmoeh joekoen njaelkie daesnie.
Iehkeden tsåahka tjïjhtje dah buertie-bealesne tjahkasjieh. Kelnere menyine båata. Dah menyem vuartasjieh jïh ånnetji sinsitnine soptsestieh. Piere sæjhta gueliem jïh pearah dangkodh. Saara joptsem jïh laejpieh. Læjsa bisseme-bearkoem jïh chipsem. Kelnere bååstede båata jïh åånede. Jeahta ij leah vielie guelieh aajmene. Piere dellie sæjhta bisseme-bearkoem jïh kroenes-aath byöpmedidh.
Aereds-beapmoeh aaj joekoen njaelkie daennie hotellesne. Dah tjuerieh kåahph, teellerhkh, nejpieh, tjåagkah jïh busth veedtjedh. Dellie beapmoeh bufféste veedtjieh. Dah maehtieh dovne galme jïh baahke beapmoeh veedtjedh.
Beapmoeh hotellesne saelhties, sieties, suvries, baetskie jïh njaelkie.
Maam dah daesnie darjoeh?
Saara, Piere jïh Læjsa hotellesne årroeh. Daan iehkeden edtjieh restauraantesne byöpmedidh. Jirreden edtjieh aaj aereds-beapmoem hotellesne byöpmedidh. Daennie hotellesne jïjnjh væjkeles jurjiehtæjjah. Mov voelph jiehtieh beapmoeh joekoen njaelkie daesnie.
Iehkeden tsåahka tjïjhtje dah buertie-bealesne tjahkasjieh. Kelnere menyine båata. Dah menyem vuartasjieh jïh ånnetji sinsitnine soptsestieh. Piere sæjhta gueliem jïh pearah dangkodh. Saara joptsem jïh laejpieh. Læjsa bisseme-bearkoem jïh chipsem. Kelnere bååstede båata jïh åånede. Jeahta ij leah vielie guelieh aajmene. Piere dellie sæjhta bisseme-bearkoem jïh kroenes-aath byöpmedidh.
Aereds-beapmoeh aaj joekoen njaelkie daennie hotellesne. Dah tjuerieh kåahph, teellerhkh, nejpieh, tjåagkah jïh busth veedtjedh. Dellie beapmoeh bufféste veedtjieh. Dah maehtieh dovne galme jïh baahke beapmoeh veedtjedh.
Beapmoeh hotellesne saelhties, sieties, suvries, baetskie jïh njaelkie.
Vaestedh gyhtjelasside
Svar på spørsmålene.
Gusnie dah almetjh?
Maam dah darjoeh?
Guktie hotellesne årrodh?
Guktie restauraantesne byöpmedidh?
Datne provhkh hotellesne årrodh?
Man åvteste provhkh jallh ih provhkh?
Datne provhkh restauraantesne byöpmedidh?
Man åvteste provhkh jallh ih provhkh?
Maam gåarede restauraantesne dangkodh?
Jis datne edtjh restauraantesne byöpmedidh, maam sïjhth dangkodh?
Maam Saara dongke? Nååts Piere? Maam dïhte dongke?
Maam Piere daan iehkeden byöpmede?
Jïh man åvteste?
9. Lïerh
Lær deg verbene dealodh og sjeakodh.
Darjoeh laavenjasside
Gjør oppgavne.
10. Goltelh jïh lohkh
Lytt og les.
Kaarije restauraantesne barka
Tekstversjon
Kaarije restauraantesne barka. Daan iehkeds-biejjien uktsie-luhkie uktsie guessieh båetieh. Dellie dïhte uktsie-luhkie uktsie teellerhkh, klaash, nejpieh, tjåagkah, busth jïh båstetjh dyöle. Fïerhtene buertie-bealesne gaektsie almetjh maehtieh tjahkasjidh.
Laavenjassh
Gjør oppgavene.
Man gellie buertieh Kaarije daarpesje dealodh?
Man gellie teellerhkh, klaash, nejpieh, tjåagkah, busth jïh båstetjh Kaarije dan minngemes buartan beaja?
Guktie datne sïjhth buertide dealodh?
Gosse iehkeds-biejjie dellie 7 (tjïjhtje) almetjh gïeh eah båetieh. Man gellie buertieh Kaarije daarpesje sjeakodh?
Darjoeh 3 (golme) vielie laavenjassh. Gosse iehkeds-biejjie dellie __________ almetjh gïeh eah båetieh. Man gellie buertieh Kaarije daarpesje sjeakodh?
11. Goltelh, lohkh jïh vaestedh
Lytt , les og svar.
Gosse vaeresne mïnnh
Tekstversjon
Gosse vaeresne mïnnh, vaeltieh dahpe-nejpiem jïh guksiem meatan.
12. Laavenjasse
Oppgave.
Soptsesth maam tjoerh vielie meatan vaeltedh gosse edtjh vaaran.

