77 personer ble drept i terrorangrepene mot regjeringskvartalet og Arbeiderpartiets ungdomsleir på Utøya i 2011. Gjerningsmannen, Anders Behring Breivik, utløste først en bombe på nærmere 1000 kilo i regjeringskvartalet, og gjennomførte deretter en massakre mot Arbeiderpartiets ungdomsleir på Utøya. I tillegg til at 77 personer ble drept, fikk flere hundre personer store fysiske og psykiske skader som følge av angrepene.
Tidligere statsminister Jens Stoltenberg beskrev hendelsene 22. juli som «ondskapen». I denne oppgaven skal vi først se på hvordan et av ofrene opplevde 22. juli og tiden etterpå. Deretter skal vi se på noen ulike forsøk på å forklare bakgrunnen for hendelsen. Til slutt skal vi diskutere hvordan en kan forhindre lignende aksjoner i fremtiden.
Se filmen (lengde 9:18) og svar på oppgavene under.
Hvordan kunne terroren 22. juli skje? Her kan du utforske noen ulike perspektiver på hendelsene 22. juli. Start med den påstanden du tenker er viktigst, og undersøk minst tre ulike forklaringer.
Tekstversjon av interaktivt innhold: Ulike perspektiver på 22. juli
22. juli skyldes en høyreekstrem ideologi som hevder at Vesten er i krig med islam
22. juli kan sees på som et resultat av høyreekstremisme. Breivik ble radikalisert på nettet og ble tilhenger av en høyreekstrem ideologi. Denne ideologien er preget av rasisme, en forakt for svakhet og en sterk fiendtlighet mot muslimer og innvandringsvennlige politikere. Ifølge konspirasjonsteorien om Eurabia forsøker muslimer å gjøre Europa til en muslimsk koloni, og Breivik oppfattet seg selv som en forsvarer mot en muslimsk invasjon.
En innvending mot denne forståelsen er at de fleste som deler Breiviks ideologi ikke har begått noen voldshandlinger som kan sammenlignes med 22. juli. Derfor må det være noe i tillegg til ideologi som var årsaken til grusomhetene.
22. juli skyldes at gjerningsmannen var mentalt syk og ikke forstod hva han selv gjorde
Ifølge dette perspektivet var Anders Behring Breivik mentalt syk og forstod ikke hva han selv gjorde. Breivik hadde en traumatisk og ensom barndom. De første psykiaterne som vurderte han etter 22. juli, mente han hadde en dyssosial og narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Han hadde et forvrengt bilde av seg selv og verden.
En innvending mot denne forklaringen er at Breivik brukte lang tid på å planlegge terroraksjonen og overga seg frivillig når bevæpnet politi kom til Utøya. Han var også samlet og nærværende i retten, og viste at han var klar over konsekvensene av sine handlinger.
22. juli skyldes at gjerningsmannen var isolert og bare møtte andre høyreekstreme på nett
Ifølge denne forklaringen skyldes 22. juli at Breivik i årene før terroraksjonen isolerte seg. Han brukte mye tid på voldelige dataspill. Han kuttet også kontakten med gamle venner og omgav seg med likesinnede høyreekstremister på internett. Dette fungerte som et ekkokammer, hvor han ikke møtte alternative verdier og holdninger.
En innvendig mot dette perspektivet er at dataspill er svært vanlig blant ungdommer, og derfor ikke alene kan forklare hvorfor noen begår voldshandlinger. Breivik fikk heller ikke noen støtte for sine voldelige handlinger på internett, siden han ikke avslørte noen av sine terrorplaner på forhånd.
22. juli skyldes at gjerningsmannen var misunnelig fordi han selv ikke hadde lykkes med noe i livet
Ifølge dette perspektivet var lidelsene gjerningsmannen utsatte andre for 22. juli, et forsøk på å overvinne sin egen usikkerhet og sårbarhet. Breivik hadde mislykkes i sine ambisjoner om å bli rik og flyttet hjem på gutterommet hos sin mor. Ifølge Vetlesen kan 22. juli forstås som en misunnelig hevnaksjon mot et multikulturelt miljø, som var mer vellykket enn gjerningsmannen selv.
En innvending mot dette perspektivet er at det er vanskelig å si noe sikkert om hva som fikk gjerningsmannen til å utføre grusomme handlinger. Det er også mange mennesker som har opplevd nederlag i livet uten å bli massemordere.
22. juli skyldes at gjerningsmannen manglet anerkjennelse og ville bli sett
Manglet gjerningsmannen tilhørighet til et fellesskap? Var det et behov for anerkjennelse, å bli sett og bli berømt som var en av drivkreftene? Ifølge Åsne Seierstad hadde Breivik aldri blitt fullstendig inkludert i et felleskap og tørstet derfor etter anerkjennelse, berømmelse og å bli sett (Seierstad, 2013).
En innvending mot dette perspektivet er at det ikke forklarer hvorfor gjerningsmannen valgte å gjennomføre en terroraksjon som vekket hat og avsky. Hvorfor forsøkte han ikke å oppnå anerkjennelse på en annen måte?
22. juli skyldes at gjerningsmannen manglet evnen til å føle med andre mennesker
Ifølge dette perspektivet manglet gjerningsmannen evnen til å leve seg inn i de lidelsene han påførte andre. En traumatisk barndom kan ha bidratt til å svekke evnen til å føle empati med andre.
En innvending mot dette perspektivet er at manglende medfølelse ikke kan forklare hvorfor Breivik gjennomførte terrorhandlingen. Det kan bare forklare hvordan han klarte å gjennomføre handlinger som ville vært umulige for de fleste andre.
Se filmen (lengde 8:20) og svar på oppgavene under.
I rosetoget til minne om 22. juli sa statsminister Jens Stoltenberg at Norges svar på terroraksjon 22. juli burde være mer åpenhet og demokrati. Dette var en kontrast til andre land, som etter terroraksjoner har svart med militæraksjoner og strengere kontroll. Samtidig har også Norge etter terroraksjonen i 2011 brukt store ressurser på å styrke politiets overvåkning og terrorberedskap.
