Hopp til innhold
Bokmål
Fagstoff

Råd om forbruk av poteter, pasta og ris

Poteter, pasta og ris er populære karbohydratkilder i kostholdet vårt. Disse matvarene er ikke bare smakfulle og allsidige, de gir også viktig næring og energi.

Råd om forbruk av poteter, ris og pasta

Helsedirektoratet i Norge anbefaler at vi inkluderer ulike kilder til karbohydrater i kostholdet vårt. Vi bør variere mellom poteter, pasta og ris. Da får vi i oss ulike næringsstoffer, og vi sikrer oss et mer balansert og næringsrikt kosthold. Under følger noen viktige punkter.

Poteter

Poteter er en god kilde til vitamin C, kalium og kostfiber. Helsedirektoratet regner dem som en viktig del av et variert kosthold. Det er imidlertid viktig å merke seg at poteter ikke regnes som en del av de anbefalte mengdene frukt, bær og grønnsaker. Når vi tilbereder poteter, er det anbefalt å koke, dampe eller bake dem i stedet for å fritere. Myndighetene anbefaler oss også å spise mindre bearbeidede potetprodukter som potetgull og pommes frites, fordi de ofte har mye fett og salt, noe som gjør dem mindre sunne. Vi kan gjerne spise poteter med skallet på for å få i oss mest mulig av næringsstoffene.

Pasta

Pasta, spesielt fullkornsvarianter, er en god kilde til karbohydrater og fiber. Helsedirektoratet oppfordrer til å velge fullkornspasta, fordi det inneholder mer vitaminer, mineraler og fiber enn hvit pasta.

Ris

Ris er en annen populær karbohydratkilde. Det finnes mange typer ris, inkludert hvit, brun og villris. Fullkornsris, som brun ris, er mer næringsrik og inneholder mer fiber enn hvit ris. Helsedirektoratet anbefaler å velge fullkornsvarianter når det er mulig.

Hvorfor bør vi fremdeles spise poteter, ris og pasta?

Poteten har vært gjenstand for hete diskusjoner de senere årene, spesielt når det gjelder dens naturlige høye karbohydratinnhold, og om den dermed kan være medskyldig i overvektsepidemien vi ser i dag.

Poteter og andre rotfrukter, samt ris og pasta, er grunnleggende matvarer for størstedelen av jordens befolkning, og de gir viktige næringsstoffer og energi. Den samlede vitenskapelige dokumentasjonen gir ikke grunnlag for å råde folk til å kutte disse matvarene fra kosten for å forebygge fedme.

For de som trenger å gå ned i vekt, kan det være nyttigere å tenke over porsjonsstørrelsen ved inntak av poteter, ris og pasta enn å eliminere dette helt. En god tommelfingerregel er å fylle halve tallerkenen med grønnsaker, en fjerdedel med karbohydrater (som poteter, pasta eller ris) og en fjerdedel med protein.

Hvor mye spiser vi?

Forbruket av matpoteter har falt mye over tid og nådde sitt laveste nivå i 2023, med en nedgang på omtrent 10 kilo per person sammenliknet med 2013.

Mer enn halvparten av potetene som har blitt brukt siden tidlig 2000-tall, har gått til å lage produkter som pommes frites og potetgull. I 2023 sank bruken av poteter til bearbeiding med 3 prosent, men fortsatt ble halvparten av de norske potetene brukt til disse produktene.

Bruken av kokte poteter har også falt mye. I 1989 spiste 42 prosent av befolkningen kokte poteter daglig, mens bare 4 prosent gjorde det i 2023. Denne nedgangen er særlig stor blant yngre, der færre spiser kokte poteter minst tre ganger i uka sammenliknet med personer over 60 år.

Samtidig har risforbruket økt fra cirka 3,1 kg i 1989 til 5,3 kg i 2023.

Tenk over

  1. Hva kan være grunnene til at forbruket av matpoteter har falt samtidig som risforbruket har økt?

  2. Hvilke tilberedningsmetoder anbefaler Helsedirektoratet for poteter?

  3. Hvorfor bør du velge fullkornsvarianter av pasta og ris?

  4. Hva kan konsekvensene være av at vi i dag spiser mer bearbeidede poteter som pommes frites og potetgull?

Kilder

Helsedirektoratet. (2024, 5. desember). Kapittel 4.4: Poteter. I Utviklingen i norsk kosthold 2024 [Rapport]. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold-2024/matvarer/poteter

Lein, M. (2023, 7. mars). Dumt å kutte ut poteten. Norsk helseinformatikk. https://nhi.no/kosthold/ernaring/dumt-a-kutte-ut-poteten

Skrevet av Jannike Gausdal.
Sist oppdatert 05.08.2025