Samisk ornamentikk

Et ornament er et formelement som kan stå alene eller være en del av et sammensatt mønster. Det brukes som dekor eller utsmykning.

Ornamentikk er dekor som er laget med ornament. Et motiv blir gjentatt, ofte på en rytmisk måte. Samisk ornamentikk blir gravert på horn- og treprodukter, sydd og brodert eller trykt på skinn og tekstiler.

Samene gir dekoren betydning. Dunfjeld (2006) innførte derfor begrepet tjaalehtjimmie på sørsamisk. Det betyr mer enn ren dekor: "Tjaalehtjimmie er sammensetning av tegn, ornamenter og symboler som til sammen kan gi mening."

Dekoren gir mening ut fra sammenhengen gjenstanden blir brukt i. Mønstre i flettede og vevde bånd forteller for eksempel noe om personen som har dem på seg. De kan si noe om kjønn, sivilstatus og hvor personen kommer fra.

Samisk ornamentikk kan deles inn i forskjellige kategorier. Former og mønstre varierer fra område til område. Blomsterdekor blir mye brukt i den nordsamiske stilen.

I sørsamisk område er ornamentikken mer geometrisk. Dunfjeld skriver at «Ornamentikken er satt sammen av doble linjer, sikksakk-border, trekantstikk og forskjellige strukturer av diagonale og rektangulære flettebåndsmønstre.”

Bruk av trekanter

Trekanten er et gammelt symbol som er utbredt blant samer og andre urfolk. Hvordan trekantene blir plassert sammen, kan fortelle om ulike relasjoner mellom mennesker, naturen og maktene. Når trekanter inngraveres i tre eller horn, kalles det trekanstikk.

Dunfjeld. M. (2006). Tjaalehtjimmie – Form og innhold i sørsamisk ornamentikk. Snåsa: Saemien Sijte.