Ugras i grasmark

Flerårige eller spiring fra frø

Vi skiller mellom flerårige ugrasarter og de ugrasartene som spirer fra frø i gjenlegget, og som gjerne dør den første eller andre høsten. De ugrasartene som spirer fra frø, er ofte dem vi finner igjen i kornåkeren, mens de flerårige, som enten har spirt fra frø i jorda eller fra vegetative plantedeler, ofte dominerer i grasmark.

Kjemisk plantevern

I gjenleggsåret er det som oftest nødvendig å bruke kjemisk plantevern for å få den varige grasmarka til å etablere seg godt. Alternativet er å bruke dekkvekst (for eksempel korn eller raps) for å holde ugraset nede til graset får etablert seg.

Flerårige arter

Foruten et par vinterettårige og toårige ugrasarter er det i hovedsak de flerårige ugrasartene vi kan få problemer med i grasmarka. På grunn av måten de vokser på, kan enkelte ugrasarter få visse fordeler i forhold til kulturgraset, for eksempel krypsoleie (fuktige forhold), tunrapp og knereverumpe (fuktig og pakka jord).

Spiret fra frø. Enfrøblada og tofrøblada planter

Enfrøblada planter har fått navnet sitt fordi spiren har ett blad. Hos tofrøblada planter har spiren to blad. Grasartene hører til de enfrøblada artene, mens for eksempel løvetann er tofrøblada.

De tofrøblada ugrasartene kan (i motsetning til de enfrøblada) forholdsvis enkelt bekjempes kjemisk om de tar overhånd i grasmarka. Det er vanskelig å håndtere ugrasarter i grasfamilien, siden vi ikke kan behandle dem kjemisk i eng og beite. Dette er arter som sølvbunke, tunrapp, knereverumpe og kveke. Kjemiske midler dreper også kulturplantene vi dyrker. Derfor er det viktig å forebygge ugras i størst mulig grad.

Er det nok grasarter i enga, kan vi oppnå ei vellykket kjemisk behandling dersom ikke kalktilstand, næringstilgang eller vanntilgang er minimumsfaktorer.

Forebyggende tiltak

Hvis vi vil unngå å sprøyte med kjemiske midler, er det helt nødvendig med gode og effektive forebyggende tiltak for å få ei god og sikker etablering i grasgjenlegget. Slike tiltak er:

• godt drenert jord
• riktig kalktilstand
• god jordarbeiding (pløying, slodding og harving) som gir et godt såbed
• grunn såing, 1–2 cm
• å hindre frøspredning fra kantareal og gjennom husdyrgjødsel
• å bruke dekkvekst med redusert såmengde

Godt plantedekke med robuste kulturplanter i engåra er den beste måten å holde ugraset i sjakk på.

Vanlige ugrasarter i grasmark

Denne presentasjonen gir en oversikt over biologi og bekjempelse av noen vanlige ugrasarter.