Inseminering er viktig i storfeavl fordi du kan velge hvilke egenskaper du ønsker at oksen skal gi videre til kalven. Du kan også velge blant oksene som har de beste genene. Her får du lære mer om hva inseminering går ut på, og hvilke fordeler og ulemper det har.
Det er viktig at kvigene er godt nok utviklet og har nådd en viss størrelse før du inseminerer dem. Dette gjelder også hvis du skal slippe dem sammen med en okse for bedekning.
Ei kvige som ikke er stor nok når hun blir drektig, har større risiko for å få problemer under kalving. Og siden kviga har brukt mye av energien sin på å bære fram kalven, vil hun også slite med å ta igjen sin egen tapte tilvekst etter at kalven er født.
Små kyr vil komme langt ned på rangstigen, noe som også fører til at de får mindre av det beste fôret enn de større kyrne.
Derfor vil ei kvige som får kalv før hun er godt nok utvikla, mjølke mindre, og hun vil også slite med å oppnå anbefalt vekt som voksen.
Anbefalt størrelse ved første inseminering/paring for noen raser
Anbefalt størrelse på kvigene ved første inseminering/paring
Rase
Størrelse/vekt
NRF
166–170 cm brystomfang (omtrent 400 kg)
Holstein
172–176 cm brystomfang (430–450 kg)
Jersey
115 cm krysshøyde (260 kg)
Lette kjøttferaser (f.eks. angus og hereford)
425 kg
Tunge kjøttferaser (f.eks. charolais og simmental)
Én okse produserer mye mer sæd enn det som trengs for å befrukte en liten flokk med kyr. Derfor er det vanlig å velge ut bare noen få oksekalver hvert år som avlsdyr. Disse oksene får da en jobb som går ut på å ri på et såkalt fantom et par ganger i uka. Et fantom er en jernokse som er dekket med et kuskinn, sånn at den ligner bakparten på ei ku. Mens oksen rir, fører en laboratorietekniker oksens penis inn i en kunstig skjede. I enden av den kunstige skjeden er det festet et reagensrør som samler opp sæden. Så blir sæden tynnet ut med ei næringsløsning og fordelt på mange små plaststrå, før den fryses ned og blir oppbevart i flytende nitrogen til den skal brukes.
Sæden kjøres ut til dyrleger og inseminører i hele landet med jevne mellomrom. Hvis du inseminerer dyra dine sjøl, kan du bestille sæd fra GENOs nettbutikk.
En sæddunk som inneholder flytende nitrogen og mange doser med oksesæd! Alle som driver med inseminering av kyr, har en sånn dunk. Sæden oppbevares i en termos etter at den er fisket ut av sæddunken, så den holder seg best mulig til den skal plasseres i insemineringsrøret.
Inseminøren fører først den ene handa inn i endetarmen på kua. Dette er fordi hen skal kjenne at insemineringsrøret føres inn der det skal, i børhalsen på kua. Ofte vil hen dra ut litt avføring først for å kunne føle med fingrene hvor børhalsen er, gjennom den tynne huden i tarmen.
Så føres insemineringsrøret inn i skjeden, og sæden presses ut av plastrøret med et tynt stempel. Det hele er som regel over i løpet av et minutts tid.
Sæden er i det lille gule plaststrået som er merket med oksens navn og nummer.
Bruk av inseminering krever at du følger nøye med på brunsten og sørger for å inseminere på riktig tidspunkt. Det er ikke alle kyrne som viser brunsten like godt, mens andre har korte eller lange brunster. I tillegg har både egget og sæden kort levetid, så det krever lang erfaring å treffe riktig hver gang.
Brunstkalender
Du bør ha en brunstkalender i fjøset. Der skriver du opp hvilke kyr som er i brunst, blir inseminert og blør. I en brunstkalender er det 21 dager (tre uker) mellom hver kolonne, sånn at du bare kan se på kalenderen for å vite hvilke kyr som var i brunst for snart tre uker siden. Da kan du følge litt ekstra med på de kyrne når tida for neste brunst nærmer seg.
Hvorfor er det lurt med brunstkalender?
Du kan planlegge inseminering ved å notere brunsten.
Du vet når ei ku har vært i brunst hvis du noterer den dagen hun blør, siden eggløsninga skjer ca. ett døgn før blødninga.
Du kan følge med på om ei ku kommer i ny brunst når det nærmer seg tre uker siden hun ble inseminert. Kanskje det var mislykket, så hun må insemineres på nytt?
En brunstkalender er et godt hjelpemiddel når du skal følge med på brunsten. Brunst, sliming og blødninger føres inn i kalenderen.
Aktivitetsmålere
Mange bønder bruker digitale aktivitetsmålere som hjelpemiddel når de skal finne ut om ei ku er i brunst. Det er fordi kyrne som regel blir mer aktive under brunsten.
Ulike sædtyper
Du kan velge å inseminere kyrne dine med ulike sædtyper, alt etter hvilken rolle du planlegger at kalven skal ha i drifta når den blir født.
Ordinær (konvensjonell) sæd
Sæd fra eliteokser
Sæden kommer fra rundt 20 eliteokser av rasen NRF.
Utvalget av eliteokser endres omtrent fire ganger hvert år, og denne sæden sendes ut i landet med GENOs sædrute.
Sæd fra gamle norske raser
De ulike avlslagene for de gamle rasene og Norsk genressurssenter samarbeider med GENO om avlsarbeid og distribusjon av sæd fra gamle raser.
Dette er rasene du kan bestille sæd av: telemarksfe, sidet trønder- og nordlandsfe (STN), dølafe, vestlandsk fjordfe, vestlandsk raukolle, østlandsk raukolle og jarlsbergfe.
Spesialsæd
Dette er sæd som er behandlet i laboratoriet for å gi avkom med spesielle egenskaper eller for å ha lengre levetid i børen. Importert sæd fra andre mjølkeraser eller kjøttferaser er også kategorisert som spesialsæd.
SpermVital. Sæd som kan overleve et døgn lenger enn ordinær sæd, så da kan du inseminere kua på et tidligere stadium i brunsten. En fordel med denne sæden er at du ikke trenger å inseminere kua to dager på rad hvis du er litt for tidlig ute.
Kjønnsseparert sæd (KJS). GENO tilbyr kjønnsseparert sæd fra noen NRF-okser (REDX). Denne sæden gir kukalv i 90 prosent av tilfellene. Det er bare noen få okser som har god nok sædkvalitet til at det er aktuelt å kjønnsseparere sæden, så her er okseutvalget mindre enn for annen sæd. En annen ulempe med denne sæden er at den har kortere levetid enn ordinær sæd på grunn av den tøffe behandlinga. Og da er det enda viktigere at du inseminerer til riktig tid!
Av noen kjøttferaser kan du også få kjønnsseparert sæd som gir større sjanse for oksekalv.
Sæd fra importerte mjølkeraser. GENO tilbyr også sæd fra noen utenlandske mjølkeraser: viking rød, holstein, jersey, brown swiss og fleckvieh (mjølkesimmental).
Kjøttfesæd. Det drives nasjonalt avlsarbeid for fem kjøttferaser: charolais, limousin, hereford, angus og simmental.
I tillegg importeres det sæd av blonde d'Aquitaine, tiroler grauvieh, galloway, highland cattle, dexter og wagyu.
Blandet sæd. Blanding av sæd fra flere okser, enten av samme rase eller av ulike raser. I Norge lages det foreløpig bare blandet sæd fra aberdeen angus. En fordel med å blande sæd fra flere okser er at det er lettere å lykkes med å få kalv i kua.
Hvis du skal inseminere kyrne dine sjøl, stilles det strenge krav fra Mattilsynet. Først må du ta et kurs som går over fem dager og avsluttes med eksamen. I tillegg til å bestå eksamen kreves det også et visst antall godkjente insemineringer før du blir godkjent som eierinseminør.
Alder ved første kalving og kalvingsintervall hos noen raser (2023)
Alder ved første kalving og kalvingsintervall hos noen raser
Rase
Alder ved første kalving, måneder
Kalvingsintervall, måneder
Aberdeen angus
25,0
12,5
Blonde d'Aquitane
28,7
12,7
Charolais
26,1
12,5
Dexter
24,9
12,5
Dølafe
24,7
12,7
Hereford
25,5
12,5
Highland cattle
31,7
13,2
Holstein
32,1
12,6
Jersey
28,2
13,2
Kjøttsimmental
25,7
12,5
Limousin
28,0
12,8
NRF
27,6
13,3
Sidet trønder- og nordlandsfe
25,0
13,2
Telemarksfe
27,1
14,4
(Kilde: Animalia, Statistikk fra Storfekjøttkontrollen)