Grisens naturlige atferd

Sanser

Griser kommuniserer med lyd, lukt og smak i tillegg til at de bruker kroppsspråk.

Syn

Grisene ser ikke så godt, spesielt ikke på langt hold. Men synet er likevel viktig for dem for å tolke kroppsspråket til andre griser, siden de ofte bruker kroppen til å signalisere hva de tenker å gjøre. Det er derfor viktig at de ser, og at de lærer seg å tolke hva andre griser mener når de inntar ulike kroppspositurer.

Hørsel og lydsignaler

Det er forsket mye på lydsignaler hos gris, og de siste forskningsresultatene tyder på at griser har stor evne til å kommunisere ulike følelser med bruk av lydsignaler. Du har kanskje hørt smågriser som hyler av smerte? Eller godlynt grynting når grisene koser seg eller utforsker noe nytt?

Kommunikasjon i forbindelse med diinga

Kommunikasjonen mellom purka og smågrisene rett før og under diinga er en velkjent atferd for den som jobber med gris. Purka lager rytmiske gryntelyder for å varsle grisungene om at det er på tide å komme til juret. Når grisungene samles, vil de massere juret. Da vil purka begynne å gi ned mjølka, og samtidig øker hun intensiteten på gryntinga. Etter 20–25 sekunder kommer mjølka, og du ser at grisungene begynner å suge. Purka gir ikke ned mjølk mer enn rundt 20 sekunder, men grisungene fortsetter å massere juret ei god stund sjøl om de ikke får mer mjølk for neste diing.

Film som viser atferd under diing (0:26)

Purkas rytmiske gryntelyder under diing. Filmen er uten tale.

Lukt og smak

Griser har veldig god lukte- og smakssans, og de bruker disse sansene mye for å kommunisere med andre griser.

Luktstoffer (feromoner) som de skiller ut, gjør at andre griser kan oppfatte om de er redde eller tenker å underkaste seg. Grunnen til at de har så god luktesans, er at de har mange nerveceller i trynet, og du kan ofte se at de bruker trynet for å undersøke miljøet de lever i.

I tillegg er trynet et viktig redskap når de skal få tak i godsaker de har luktet seg fram til. Siden den øvre delen av trynet er så sterk, kan de bruke det til å løfte og flytte på både steiner og trestokker. Det hender også at de flytter rundt på grinder og porter i grisehuset hvis de kjenner lukta av noe de har lyst til å smake på!

Flokkdyr

Griser er flokkdyr, og hos villsvin vil purkene danne grupper som består av 5–6 purker som er i nær slekt med hverandre. Rånene er ikke en del av flokken, men kan danne egne ungkarsgrupper. Det er også vanlig at rånene lever aleine når det ikke er brunstperiode.

Sosiale grupper

Griser vil helst være i den samme flokken hele livet, og de liker ikke å bli flyttet sammen med griser de ikke kjenner. Derfor bør du helst ikke blande griser fra ulike kull eller binger.

Hvis du må blande dyr, er det viktig at de får stor nok plass, nok mat, drikkenipler og sysselsetting slik at de slipper å slåss om ressursene. Du må også ordne med fluktmuligheter så dyra kan gjemme seg når de trenger litt ro og fred.

Siden grisene er så sosiale, vil de helst gjøre de samme tingene samtidig. Det vil si at grisene i en binge vil ete samtidig og hvile samtidig. Hvis de skal få til det, må du ha nok eteplasser til alle og stort nok liggeareal.

Rangorden

Hvor sterk rangordenen er, avhenger av antall griser som går sammen. Det er sterkere rangorden i små flokker på 4–6 purker enn det er i en flokk på rundt 20 purker eller flere. I store flokker vil de kunne danne allianser med ei eller to andre purker, uten at det blir et tydelig hierarki.

For at du skal unngå konflikter mellom dyra, er det viktig at de alltid har nok liggeplasser, vann, fôr og rotemateriale.

Altetere

Grisene er altetere, og griser som lever ute, bruker store deler av tida på å lete etter noe de kan ete. I dag lever de fleste griser hele livet sitt inne i grisefjøset, og de trenger ikke bruke tid på å lete etter mat. Som regel får de kraftfôr fra en automat og bruker kort tid på å sluke i seg det de trenger.

For at grisene skal få utøve noe av den naturlige eteatferden, er det viktig at de får nok grovfôr og rotemateriale sjøl om næringsbehovet dekkes gjennom kraftfôret. Sagflis og halm er egnet som rotemateriale for grisene.

Renslighet

Grisene er renslige og vil helst skille mellom liggeplassen og plassen der de gjør fra seg i bingen. De bruker som regel en fast plass i bingen når de skal gjøre fra seg, og på den plassen er det gjerne litt kaldere og våtere enn i resten av bingen. De liker også å gjøre fra seg nær en vegg eller i et hjørne.

Temperaturregulering

Grisene har ikke svettekjertler, og når det blir for varmt, vil de gjerne avkjøle seg med å ta et gjørmebad. Dette er ikke så enkelt å få til i et moderne grisefjøs, derfor er det veldig viktig å ha et godt ventilasjonsanlegg. Hvis temperaturen blir over 22–24 grader, vil behovet for denne atferden vise seg. Hvis de ikke har tilgang til gjørme eller vann, velger de å ta et bad i det de har tilgjengelig, som er gjødsla som ligger i bingen.

På varme sommerdager kan du gjerne la grisene få seg en dusj med jevne mellomrom. Det går an å bruke overrislingsanlegget i fjøset til dette.

Oppgaver

Velg rett alternativ.