Fôring av kviger

Mål for oppdrettet

Hvis du driver med mjølkeproduksjon, er det et mål at kvigene skal bli gode mjølkekyr. Men hvis du har mange kvigekalver, kan det være aktuelt å fôre fram noen av dem til slakt. Det kan også være et alternativ å selge dem etter mjølkefôringsperioden.

I kjøttproduksjon vil du bruke de beste kvigene som mødre til neste generasjon, mens de du ikke ønsker å avle videre på, enten fôres fram til slakt eller selges som livdyr.

Utviklingsstadier

Det er en glidende overgang mellom kalvestadiet og ungdyrstadiet, så du bør følge med på tilveksten helt fra fødselen for å kunne gi dyra tilpassa fôr i de ulike periodene.

Tilvekst

God tilvekst hos kvigene er viktig for deg som bonde fordi ei kvige som er frisk og vokser godt, også vil mjølke mer, og fordi kviger som er store nok når de får sin første kalv, ikke trenger å bruke energi på å vokse etter kalving. Ei NRF-kvige bør få sin første kalv når hun er mellom 23 og 28 måneder gammel, avhengig av driftsopplegget du velger. Men for de fleste vil det lønne seg å ha en kort oppfôringsperiode, sånn at kvigene kalver når de er 23–24 måneder.

Anbefalt tilvekst hos NRF-kviger

Figuren under fra TINE Produksjonskontroll viser anbefalt tilvekst fra fødsel til de er 26 måneder for kviger som skal bli mjølkekyr. De svarte prikkene er målinger av enkeltdyr gjennom oppdrettsperioden. Den blå linja viser tilveksten i gram per dag, mens den røde linja viser ønsket levendevekt i forhold til alder.

Kalveperioden (0–100 dager)

Kalvene bør ha en tilvekst på 700–750 g per dag i denne perioden, sånn at de har et brystmål på 102 cm når de er 100 dager gamle. Kalvene må lære seg å ete mest mulig grovfôr i tida etter avvenning fra mjølk, sånn at de blir gode drøvtyggere før de skal slippes på beite.

Fra 100 dager til 15 måneder

I denne perioden er det viktig at kvigene har god tilvekst, helst opp mot 800–900 g per dag. I starten bør de få 2 kg kraftfôr per dag i tillegg til godt grovfôr etter appetitt.

De fleste skal ut på beite for første gang i løpet av denne perioden, og hvis de bare skal ete gras, vil tilveksten gå litt ned i starten. Kalver som er under seks måneder ved beiteslipp, bør derfor alltid få tilskudd av kraftfôr den første tida på beite.

Når kviga nærmer seg 300 kg (rundt ni–ti måneder gammel), vil hun bli kjønnsmoden og komme i brunst. Samtidig vil kroppen begynne å lagre overskudd av energi som fett, så det er viktig å følge med på holdet fram mot inseminering. Kvigene bør være i godt hold, men ikke for feite.

Fra 15 måneder til kalving

I starten av denne perioden er det vanlig å inseminere kvigene hvis de er store nok. Alder for første inseminering eller paring vil også variere mellom ulike raser og driftsopplegg.

Etter insemineringa er det viktig at kviga vokser uten at hun blir for feit, for å unngå kalvingsvansker. Anbefalt tilvekst fra 15 måneder og fram mot kalving er 400–600 gram per dag.

Kviger som er feite når de kalver, er også mer utsatt for sjukdom, og de vil ofte ha problemer med å komme i gang med brunstsyklusen etter kalving. Det anbefales at kvigene er i middels hold ved kalving, med holdpoeng mellom 3,5 og 3,75.

Kompensasjonsvekst

Det er vanlig at kvigene har mindre tilvekst i beiteperioden. Den tilveksten de taper på beite, kan de hente inn igjen hvis du fôrer dem litt sterkere etter innsett om høsten. Dette kalles kompensasjonsvekst. Det blir anbefalt at kvigene tar igjen den tapte vekta i løpet av fire måneder, men tilveksten bør ikke være høyere enn cirka 1000 gram per dag.

Her er det viktig at du følger med på holdet, og at du kontrollerer tilveksten jevnlig ved å registrere brystomfanget etter innsett. Bruk grafen fra TINE Produksjonskontroll for å sjekke hvordan kvigene ligger an i forhold til planlagt vektutvikling.

Evnen til kompensasjonsvekst avtar når kvigene er omtrent 20 måneder gamle.

Aktuelle fôrtyper

Kvigene vil ha behov for ulike fôrtyper gjennom oppdrettsperioden, fordi behovet for ulike næringsstoffer vil endre seg. Hvis du har ammekyr, vil kvigene ha tilgang på mjølk fram til avvenning ved 5–7 måneders alder, mens kviger i mjølkeproduksjon som regel vil avvennes fra mjølk når de er 2–3 måneder gamle.

Grovfôr

Du kan bruke både surfôr, høy og halm til kvigene. I starten bør de få et grovfôr som har god smak og inneholder mye energi, fordi de bør lære seg å ete så mye grovfôr som mulig.

Hvis kvigene blir for feite etter innsett om høsten, kan du erstatte noe av surfôret med halm. Husk at det er relativt lite proteiner og mineraler i halm, så det er viktig å passe på at kvigene får dekket næringsbehovet hvis du bruker mye halm. Halm kan også gi forstoppelse i tarmene, så du bør bruke surfôr sammen med halmen for å unngå problemer i fordøyelseskanalen hos kvigene.

Beite

Graset som kvigene eter når de er på beite, er også grovfôr, med ulikt innhold av næringsstoffer. De yngste kalvene bør gå på et beite i innmarka med næringsrikt gras, mens eldre kviger klarer seg godt på utmarksbeite.

Før beiteslipp må du sørge for å forebygge parasittangrep, spesielt hvis du bruker det samme beitet flere år på rad.

For å sikre at kvigene får i seg alle mineralene og sporstoffene de trenger, må de få tilskudd av mineraler på beite. Det er vanlig å sette ut saltsteiner som de kan slikke på.

Det kan også være aktuelt å legge inn en mineralbolus før beiteslipp. Dette er ganske store kapsler som føres ned i vomma med en applikator, og dette er en jobb for dyrlegen. Mineralbolusen gir så ut mineralene i små mengder gjennom beitesesongen.

Kraftfôr

Det er flere faktorer som spiller inn når du skal velge kraftfôr til kvigene. Til de yngste dyra bør du velge kalvekraftfôr, det er godt tilpassa kalvenes næringsbehov. Riktig kraftfôr vil også være positivt for vomutviklinga hos unge kalver.

Når kviga er tre måneder gammel, bør hun få 1,5–2 kg kalvekraftfôr per dag, avhengig av hvor god kvalitet det er på grovfôret ditt. Dette må du tilpasse sånn at kalvene får den næringa de trenger for å vokse normalt.

Du bør sørge for å analysere grovfôret ditt for få å vite hvor mye kraftfôr du skal gi. En grovfôranalyse vil også hjelpe deg til å velge det riktige kraftfôret.

Vann

Kvigene skal alltid ha tilgang til friskt og reint vann. Det er viktig at du sjekker at de får nok vann både inne i fjøset og når de er ute på beite.

Eksempel på fôrplaner til kviger fra tre til femten måneder

Disse tabellene viser anbefalt fôring og vektutvikling for NRF-kviger som skal bli mjølkekyr. De er hentet fra TINEs brosjyre om godt kvigeoppdrett.

1) Suppler med mineraltilskudd når kraftfôrmengden kommer under 2 kg.

2) Første brunst forventes ved brystmål 140–150 cm. Da er kviga 280–300 kg.

3) Inseminering ved brystmål 168 +/– 2 kg. Da er kviga 390–415 kg. Ta hensyn til dyretype, hold og driftsopplegg.

Eksempel på fôrplaner til kviger fra 13 måneder til kalving

Disse tabellene viser anbefalt fôring og vektutvikling for NRF-kviger som skal bli mjølkekyr. De er hentet fra TINEs brosjyre om godt kvigeoppdrett.

1) Suppler med mineraltilskudd når kraftfôrmengden reduseres under 2 kg.

2) Kraftfôr: opptrapping før kalving tilpasses kalvingstidspunkt og hold på enkeltdyr.

3) Inseminering ved brystmål 168 +/–2 cm (390–415 kg). Ta hensyn til dyretype, hold og driftsopplegg.

4) Kalving: forventet størrelse 189–194 cm (560–590 kg). Alder varierer på grunn av ulik tilvekst første beitesommer.

Oppgave