Avlsarbeid på sau

Avlsmål

Hovedmålet i norsk saueavl er å styrke økonomien i saueholdet. For å nå hovedmålet er det satt opp flere delmål som også skal sikre god dyrevelferd og bærekraftig utvikling:

• mindre feilstillinger på lamma og lettere lamminger (gir bedre dyrevelferd samtidig som bondens arbeid blir enklere)

• bedre kvalitet på kjøttet og god ullkvalitet (sikrer etterspørsel og gode priser)

• styrke beitebruken gjennom avl på gode og robuste beitedyr

• mest mulig bruk av norske fôrressurser gjennom hele året

• reduksjon av klimagassutslipp

Egenskaper som inngår i avlsverdiene

Det varierer litt hvor stor vekt som legges på de ulike egenskapene når avlsverdien skal beregnes for de ulike rasene. Men de fleste egenskapene som inngår, er felles for alle de fire rasene NKS, spælsau, sjeviot og pelssau:

• fødselsvekt og slaktevekt

• slakteklasse og fettgruppe

• morsevne og antall lam

• ullvekt og ullklasse for NKS, spælsau og sjeviot

• pelsegenskaper hos pelssau

Avl i egen buskap

De fleste sauebønder driver avlsarbeid i egen buskap, og de velger ut søyene med de beste egenskapene som mødre til neste generasjon. Omtrent en tredjedel av søyelamma går inn i drifta som mordyr, og resten blir slakta. Det er enda strengere krav til værlamma som skal bli fedre til mange lam, så nesten alle værlamma blir sendt til slakt når de kommer tilbake fra utmarksbeite om høsten.

Utvalgskriterier

Du bør lage egne avlsmål for saueflokken din og ha klare kriterier når du skal bestemme hvilke søyer som skal være med videre. Når du lager avlsmål, er det lurt at du setter deg mål for drifta og lager ei prioritert liste over egenskaper du ønsker å avle videre på. Her er noen av de viktigste egenskapene du bør se på:

• Helse: God helse hos dyra er viktig for dyrevelferd og trivsel i fjøset, og det har også stor betydning for økonomien. Derfor bør du velge dyr som har god helse, har hatt lette lamminger og fått friske avkom.

• Vurdering av juret: Det bør være lett for lamma å finne spenene, derfor er jurets utforming viktig. Juret skal ha to spener, og ekstraspener er uheldig fordi de lett kan bli betente.

• Andre helsekriterier: Dyr som er avmagra, har dårlige tenner eller dårlige bein, bør utrangeres. Det bør også søyer som har hatt jurbetennelse eller annen alvorlig sjukdom, fordi det er stor sannsynlighet for ny infeksjon ved neste lamming.

• Indekser: Når du er medlem av Sauekontrollen, kan du også bruke søyenes indeks (avlsverdi).

Ved utvalg av påsettlam (ungsøyer) må du basere deg på moras egenskaper. Derfor bør du sette på lam som har ei mor med god helse, lette lamminger og gode morsegenskaper.

I tillegg er det viktig å se på vekta (tilveksten) og antall spener hos påsettlamma.

Væreringer

En værering er ei gruppe sauebønder i et avgrensa geografisk område som har samarbeid om kåring og avkomsgransking av værer. Du må være medlem av Sauekontrollen for å være med i en værering, og væreringen må godkjennes av Avlsrådet for sau.

Væreringene er organisert som selvstendige enheter, og de har ansvaret for det praktiske avlsarbeidet i avlsbuskapene. Det er krav om at væreringen skal ha minst tre aktive medlemmer, og det skal føres eget regnskap i hver ring.

Kåring av værlam

Kåringa danner grunnlaget for utvalg av værer som skal brukes i avl. Det er væreringene og buskaper som driver med aktivt avlsarbeid, som plukker ut aktuelle værlam. På kåringsdagen er det vanlig å samle værer fra flere gårder i regionen. Den som har ansvar for arrangementet, må sende melding til Mattilsynet seinest ei uke før kåringa, for det er strenge krav til smittevern ved slike arrangementer. Du må kunne dokumentere at dyra dine er friske og uten skader for å delta.

Salg av kårede lam

Salg av kårede lam er et viktig tiltak for å spre avlsmessig framgang, og saueholdere som ikke driver aktivt avlsarbeid, kjøper som regel kårede værlam til bruk i paringssesongen.

For å unngå paring mellom nære slektninger (innavl) må du ha god oversikt over slektskapet i besetninga. Derfor er det også viktig å kjøpe inn en ny avlsvær med jevne mellomrom, sånn at du får inn nytt genmateriale i flokken.

Semin på sau

Værlamma som har de beste egenskapene, blir sendt til seminstasjonen på Staur gård ved Mjøsa. Der tar de inn omtrent 75 nye værer hver høst, og oppgaven deres er å produsere sæd. Sæden fryses og blir oppbevart i flytende nitrogen til den skal brukes.

Som saueeier kan du ta et endags kurs i inseminering. Det er Norsk Sau og Geit som organiserer disse kursa, og etter fullført kurs må du søke Mattilsynet om tillatelse til å inseminere egne sauer.

Oppgaver

Velg rett alternativ

Fordypningsoppgaver

1. Finn ut om det er noen væreringer i din kommune eller fylke. Du kan starte med å gå inn på nettsida til Norsk Sau og Geit. Prøv også å finne ut hvilke oppgaver væreringene har i ditt område.

2. Hvilke saueraser kjenner du til i ditt område? Hvilke egenskaper har disse sauene som gjør at de er tilpasset lokale forhold?

3. Tenk gjennom hvilke avlsmål du ville hatt for flokken din, og sett opp ei prioritert liste over de ulike måla.