Ytringsfrihetens grenser - Produksjon og historiefortelling (IM-IKM vg1) - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Ytringsfrihetens grenser

Ytringsfriheten står sterkt i Norge, men du kan ikke si hva som helst. Loven setter rammer og grenser for ytringsfriheten. Uformelle normer og regler kan begrense ytringsfriheten, mens grove, hatefulle eller diskriminerende ytringer er eksempler på ulovlige ytringer.

Ytringsfriheten er et overordnet prinsipp i et velfungerende demokrati. Det er viktig å legge til rette for en samfunnsdebatt med stor takhøyde og et bredt meningsmangfold. Det kan derfor være utfordrende å sette rammer og grenser for ytringsfriheten. Noen hevder at alle typer ytringer bør kunne diskuteres i offentligheten, mens andre mener vi tøyer ytringsfriheten for langt.

Uformelle begrensninger på ytringsfriheten

Har du noen gang holdt tilbake meningene dine i frykt for å bli latterliggjort av andre mennesker? Normer og uformelle begrensninger på ytringsfriheten kan ha vel så stor betydning for den faktiske ytringsfriheten som formelle, lovmessige begrensninger. Upopulære ytringer kan for eksempel føre til mobbing og utestengelse, og dette kan virke begrensende på ytringsfriheten.

Snakk sammen

  • Har du vært redd for hvordan folk vil oppfatte ytringene dine og av den grunn holdt meningene dine for deg selv?
  • Har du opplevd at ytringene dine har blitt latterliggjort av andre?

Formelle begrensninger på ytringsfriheten

I Norge har vi formelle lover som setter rammer og grenser for ytringsfriheten. Ytringsfriheten begrenses for eksempel av hensyn til privatlivets fred. Det er ulovlig å spre, framstille og gå til anskaffelse av krenkende bilder. Det kan også være straffbart å ta, oppbevare eller dele nakenbilder eller -filmer av personer som er under 18 år. Det er forbudt å framsette trusler og oppfordre til vold og straffbare handlinger. Ytringer som kan sette landets sikkerhet i fare er også ulovlige.

Eksempel på straffbare ytringer er

  • trusler
  • ytringer som oppfordrer til straffbare handlinger
  • ytringer som kan true landets sikkerhet
  • å spre bilder av andre uten samtykke
  • hatefulle ytringer

Hatefulle ytringer og netthets

Grove, hatefulle eller diskriminerende ytringer kan straffes med bøter eller fengsel. Dette gjelder også ytringer som blir publisert på digitale medier. Noen ganger kan det være vanskelig å avgjøre hvilke ytringer som er straffbare. Dersom du er i tvil om en ytring er lovlig eller ikke, kan du henvende deg til politiet.

§ 185. Straffeloven. Hatefulle ytringer

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

  • hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
  • religion eller livssyn,
  • homofil orientering, eller
  • nedsatte funksjonsevne.
Denne filmen setter fokus på hatytringer. Mange opplever grov hets og hatytringer på sosiale medier. Dette er eksempler på ulovlige ytringer som kan straffes. Video: Terranova Media / CC BY-NC-ND 4.0

Utfordring for demokratiet

Netthets er et eksempel på digitale ytringer som kan få alvorlige konsekvenser for enkeltpersoner, grupper og hele samfunnet. Hvis du ytrer deg i offentligheten, kan du risikere å bli utsatt for hatefulle ytringer. Hatefulle ytringer kan være en utfordring for demokratiet vårt, det kan føre til at færre mennesker tør å ytre seg i offentligheten.

Internett gjør det mulig å spre ytringer raskt, og til mange mottakere. Det er regnet som ekstra alvorlig om ulovlige ytringer, som for eksempel trusler, blir spredt på nettet og dermed når et større publikum. Politiet har opprettet en egen nettpatrulje som skal forhindre lovbrudd på internett. Straffereaksjoner mot ulovlige ytringer kan først brukes etter at ytringene er framsatt.

Tenk over

Skal vi begrense ytringsfriheten for å redusere skadevirkningene av hatefulle ytringer?

Hvor mener du grensen går mellom fornærmelser og hatefulle ytringer?

Kilde

Straffeloven. 2005. Lov om straff (LOV-2005-05-20-28). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28

Skrevet av Eva Sophie Wolff-Hansen.
Sist faglig oppdatert 20.03.2020