Fortelleteknikk i radio og podkast
Mange lydfortellinger er oppdiktet, men fortellingene kan også handle om noe som faktisk skjer eller har skjedd. Måten en historie er fortalt på, kaller vi et narrativ.
Det vi gjør når vi forteller en historie, kaller vi narrasjon. Fortelleren i en lydfortelling er viktig for måten vi oppfatter en historie på. Han eller hun organiserer stoffet og lar oss se det som hender, fra bestemte synsvinkler.
Podkaster er redigerte lydprogrammer som blir distribuert på internett. I mange podkaster møter vi et panel med personer som diskuterer eller snakker løst og fast om et tema. I andre podkaster er hovedformålet å fortelle en historie. Slike podkaster kalles historiefortellende podkaster.
I denne videoen forteller journalist Sindre Leganger om hvordan han jobber med historiefortellende podkaster:
Lytt til eksempler
Lytt til eksempler på historiefortellende podkaster:
Når du lager et radiointervju, er det intervjuobjektet som er "helten" i fortellingen din. Det er din jobb å tydeliggjøre denne helteskikkelsen for lytterne.
Se gjerne nærmere på hvordan andre kjente fortellere griper saken an. Siri Knudsen i NRK P3 lot seg for eksempel inspirere av Asbjørnsen og Moe da hun jobbet med sin radiodokumentar om artisten Truls Heggero.
Den gode lydhistorien
Tekstversjon
Deltaker:Siri Knudsen(Det er også brukt diverse lydklipp, blant annet fra Ivo Caprinos film "Askeladden og de gode hjelperne", barne-tv-programmet "Så rart" med bamsen Teodor og dokumentaren Knudsen snakker om.)
I det siste har jeg funnet mye inspirasjon hos et par karer som jeg egentlig ikke har hatt et forhold til siden jeg sluttet på barneskolen, nemlig Asbjørnsen og Moe. Strengt tatt er det ikke de to i seg selv som har inspirert meg, men eventyrene de samlet inn …
(Eldre mann:) Ja, jeg sitter nettopp her og skriver ned et eventyr.
… nemlig norske folkeeventyr, som fortelles minst like mye i dag, og sannsynligvis ennå mer nå enn da de oppstod for flere hundre år siden.
(Eldre mann:) Så var det Per, Pål og Espen Askeladd som ville prøve seg.
Grunnen til at disse eventyrene ikke har gått ut på dato, er selvfølgelig at de er gode historier, og ikke minst at de er godt fortalt på en måte som engasjerer de som hører på.
(Barn:) Tenk halve kongeriket, da! Og så hele prinsessen!
Og det har jeg altså latt meg inspirere av i det siste. Det er jo selvfølgelig en god del ved eventyrfortelling man ikke bør la seg inspirere av som journalist. For eksempel mener jeg definitivt at man ikke bør starte nyhetssaker med:
(Eldre mann:) Det var en gang en konge.
Og i motsetning til i eventyrene er det en fordel at du som journalist faktisk forteller det som er sant.
(Monoton mannsstemme:) Det må være sant fordi det har stått i avisene.
Men man må huske på at journalistikk handler om historiefortelling. Da jeg for eksempel fikk i oppgave å lage en radiodokumentar for P3, satte jeg meg ned og tenkte: "Hva er en spennende og god historie som jeg har lyst til å fortelle folk?" Da kom jeg på Truls, som tidligere var vokalist i indierockbandet Lukestar …
(Klipp fra Lukestars sang "Flying Canoes":) If you save yourself …
… og som nå hadde bestemt seg for å gå videre som soloartist, og i en helt annen sjanger, nemlig RnB. Det var noe som veldig mange syntes var veldig rart …
(Bamsen Teodor:) Så rart!
… men han hadde bestemt seg for å gjøre det uansett. Da har jeg selvfølgelig helten min, selveste Askeladden, nemlig Truls.
(Truls Heggero:) Musikken min er en form for kjærlighet, formidlet med toner, så det er en kjærlighetserklæring til alle som hører.
Da er det viktig at han også blir helten til alle som hører på, at han blir en man virkelig heier på.
(Truls Heggero:) Jeg er så nervøs at jeg er helt frustrert. Jeg vet ikke hva jeg sier og tenker.
Helten har selvfølgelig noen gode medhjelpere, som i dette tilfellet er produsent Thomas Eriksen.
(Thomas Eriksen:) Første gangen jeg hørte stemmen din, ble jeg solgt.
Helten vår har også et mål, nemlig at folk virkelig skal elske den nye musikken hans, men for å lykkes må han gjennom en del prøvelser. Han må blant annet få låten sin inn på spillelistene til P3, og der kommer det første hinderet, i form av for eksempel den skeptiske musikkprodusenten Wolfgang Wee.
(Wolfgang Wee:) Jeg har aldri vært Lukestar-fan. Jeg tror det aldri kommer til å bli favorittartisten min.
I tillegg må Truls også overkomme den indre motstanden sin.
(Truls Heggero:) Selv om jeg virker selvsikker nå, er det masse tvil inni meg, og jeg lurer på masse ting.
Ikke minst må Truls overbevise musikkbransjen på festivalen By:Larm, som er den virkelig store prøvelsen. Der skal han spille låtene sine live for aller første gang for et spesielt vanskelig publikum.
(Truls Heggero:) Jeg vet at det kommer til å komme folk på konserten som ikke er positive. Nå kjenner jeg at jeg er veldig, veldig nervøs, så nervøs som jeg nesten ikke har vært før.
Om det blir happy ending før …
(Eldre mann:) Snipp, snapp, snute, så er det eventyret ute!
Det kan du sjekke ut på p3.no/dokumentar.
En radioreportasje bygges opp dramaturgisk. APUS-modellen egner seg godt til å strukturere reportasjer og andre fortellinger med lyd. A står for "Anslag", P står for "Presentasjon", U står for "Utdyping", og S står for "Slutt".
Anslaget kommer først. Her får vi vite hva saken handler om. Anslaget skal gjøre tilhørerne nysgjerrige og skape interesse. Anslaget kan bestå av musikk, et spennende utsagn fra et intervjuobjekt eller en effektlyd.
Presentasjonen gir et innblikk i hva saken dreier seg om.
Utdypingen skal gi svar på eventuelle spørsmål som er stilt i presentasjonen, og inneholde flere opplysninger og nyanser.
Slutten kan variere litt etter hva saken dreier seg om. Den kan for eksempel konkludere, komme med en siste opplysning eller være en "punchline".
Lytt til et eksempel
Her er et eksempel på fortelleteknikk i en radioreportasje fra 2017:
En radiodokumentar består av autentiske opptak fra virkeligheten. Materialet i en dokumentar er intervju, miljølyd og fortellerstemme. I innslaget nedenfor forteller Siri Knudsen om hvordan hun går fram når hun lager en radiodokumentar om rockebandet Oslo Ess, et rock/pønk-band fra Oslo.
Radiodokumentar
Tekstversjon
Jeg er så sykt heldig. Jeg har nemlig fått lov til å gjøre noe jeg har hatt lyst til å gjøre utrolig lenge, og det er å lage en radiodokumentar.
(Jingle:) P3 dokumentar!
Det å i det hele tatt få muligheten til å bruke tid på å lage en radiodokumentar, det er bare helt fantastisk. Men det er klart, det er også ganske krevende å lage dokumentar. Når du først har muligheten til å virkelig gå i dybden på et emne, da må du faktisk gå i dybden. For eksempel da jeg bestemte meg for å lage en dokumentar som blant annet handlet om hvordan gutta i rockebandet Oslo Ess holder ut å være så mye på turné som de er. Da holder det ikke å sette seg ned på kafé i en time og spørre dem hvordan det er å være på turné. Nei, da må man bli med dem på turné.
(Lydklipp, gitarriff, applaus, plystring, mannsstemme:) Finnish friends, what do you say?
Og hvis man skal få et ordentlig innblikk i hvordan det faktisk er å være på turné med Oslo Ess, og få samlet noen gode situasjoner på teip, da holder det ikke å henge med dem i en time eller to før konserten og så gå tilbake til hotellet og slappe av og kanskje ta et fly til neste stopp på turneen. Nei, da må man henge med dem mens de venter på å komme i gang med lydsjekk.
(Lydklipp, bandet som snakker om øl, og en kork som jekkes.)
Man må være der mens de varmer opp til konserten.
(Lydklipp, mannsstemme:) Anders ringte nå, og det er 20 minutter til konsert, sa han.
Man må være der når de går av scenen …
(Lydklipp, mannsstemme:) Ikke det beste vi har spilt. (En annen mannsstemme:) Nei, men jeg synes det gikk jævlig greit, liksom.
… og ikke minst når de fester videre ut over natta.
(Lydklipp, festprat og lystige stemmer.)
Og så må du være der når de er slitne dagen etterpå …
(Lydklipp, hes mannsstemme:) Det ble jo greit i går.
… når de laster instrumenter og alt av utstyr inn i den kjempeslitne minibussen som er minst 30 år gammel og har ei dør som holder på å falle av.
(Lydklipp, bildør som slamres og stemmer.)
Du må være der når bandet venter på de medlemmene i bandet som ikke har sovet på hotellet og ikke har med seg mobiltelefon.
(Lydklipp, mannsstemme:) Telefonen til Oscar ligger ute på backstagen. (En annen mannsstemme:) Ja, men herrefred …
Og ikke minst må du presse deg inn i den kjempegamle minibussen som skal kjøre til neste turnéstopp, med alt hva det innebærer. Som for eksempel at fyren ved siden av deg åpner opp bilvinduet og tisser ut på motorveien i fart.
(Lydklipp, bil som kjører med åpent vindu, latter.)
Da kan du i det minste si at du virkelig var der for å dokumentere at det skjedde.
Et hørespill eller lyddrama er en fiktiv fortelling der skuespillere framfører replikkene. Det er viktig å bruke stemmer som tydelig skiller seg fra hverandre, slik at tilhørerne aldri er i tvil om hvem av rollefigurene det er som snakker. Kulissene skapes ved hjelp av ulike miljølyder. Det gir tilhørerne et bilde av hvor og i hvilket miljø handlingen foregår. Musikk og effektlyder skaper og forsterker følelser og bygger opp spenning.
NRK Skole har flere videoklipp som handler om hvordan man lager hørespill: