Sosialisering i endring
Familien som sosialiseringsaktør
For hundre år siden ble barn stort sett sosialisert i hjemmet. Det fantes ingen barnehager, og mye av den formelle ferdighetstreningen foregikk innenfor rammen av hjemmet. I dag går de fleste barn i barnehage, og vi har gått fra å ha sju års skolegang til at de aller fleste går minst tretten år på skole. Slik blir det mindre tid til personlig sosialisering i nære relasjoner.
Funksjonstapping
Familien har gradvis mistet en del av sin funksjon i sosialiseringen. Vi kan kalle dette for funksjonstapping siden familien blir tappet for funksjoner. Barnehage, skole og organiserte fritidsaktiviteter overtar stadig mer av for eksempel språkopplæring og oppdragelse.
Disse institusjonene tar stadig mer tid i livene våre og bidrar til at mye av sosialiseringen nå er mer formell. I tillegg stilles det krav til oss om at vi skal fortsette å ta utdanning innenfor mange ferdighetsområder også etter at vi har kommet i arbeid. Vi må ta videreutdanning. Det forventes at vi skal inngå i en livslang læringsprosess.
Funksjonstapping på andre områder
Funksjonstapping av familien skjer på flere områder enn med sosialiseringen av barna. På 1800-tallet var produksjon og arbeid noe de fleste gjorde i familien, enten det var på et gårdsbruk eller i en familiebedrift. Nå har de fleste arbeidsplassen sin utenfor familien.
Tidligere var det også vanlig at familien tok ansvar for familiens gamle og uføre. I en moderne velferdsstat er dette statens eller kommunenes oppgave gjennom for eksempel trygd, pensjon, helsevesen og sykehjem.
Prefigurativ sosialisering
I tradisjonelle samfunn har eldre mennesker vært en viktig ressurs siden det er de som sitter med kunnskap og erfaring. De unge lærer av de eldre. Men et moderne samfunn er i så rask endring at det på mange områder ikke lenger er noe å lære av de som er eldre. Du spør ikke foreldrene dine om hvordan du skal bruke sosiale medier, for eksempel. I en slik verden lærer en mer av sine jevnaldrende, og de gamle lærer av de unge. Når sosialiseringen er snudd på hodet på denne måten, snakker vi om prefigurativ sosialisering.
I den satiriske filmen under (lengde 3:01) kan du se et eksempel på prefigurativ sosialisering. Kjenner du deg igjen?
Margaret Mead om prefigurative kulturer
Begrepet prefigurativ kultur ble lansert av sosialantropologen Margaret Mead rundt 1970. Da var det ment som et mulig fremtidsscenario. I dag er det blitt vanlig å bruke prefigurativ for å beskrive trekk ved dagens sosialisering. Les mer om Margaret Mead i artikkelen "Margaret Mead om læring i ulike samfunn".
Sekularisering av normer og verdier
Norge er et sekulært samfunn, det vil si at det er liten eller ingen sammenheng mellom lover og styresmakter på den ene siden, og religiøse påbud og ledere på den andre. Selv om religiøs etikk og moral står sterkt i samfunnet, er det mye som tyder på at det norske samfunnet blir stadig mer sekularisert.
Den religiøse påvirkningen blir mindre. Staten overtar oppgaver som tidligere har blitt utført av religiøse institusjoner, samtidig som religion har mindre å si i livene til stadig flere. I praksis betyr det at religiøse normer og verdier ikke styrer folks adferd like mye som tidligere, eller som de gjør i andre samfunn.
Verdiene som preger sosialiseringen, er altså ikke religiøst bestemt i like stor grad som før. Verdier som demokrati, objektivitet (fra vitenskapen) og menneskerettigheter står sterkt i Norge. Samtidig vet vi at noen av de grunnleggende verdiene i samfunnet også er sentrale i ulike religioner. Noen læresetninger er så innebygd i språket at det er vanskelig å vite hvor de kommer fra:
- Du skal ikke slå i hjel.
- Du skal ikke lyve.
I filmen under (lengde 4:18) kan du lære noe om den historiske bakgrunnen for sekulariseringen.