Hopp til innhold
Fagartikkel

Fortelletempo

Fortelletida er den tida det tar å fortelle en historie, mens fortalt tid er den tida historien faktisk spenner over. Begrepet fortelletempo beskriver forholdet mellom fortelletid og fortalt tid.

Fortelletid og fortalt tid

Det kan være stor forskjell på fortelletid og fortalt tid i ei fortelling. Fortelletida er den tida det tar å fortelle en historie, mens fortalt tid er den tida historien faktisk spenner over. I novella ”En middag” av Alexander Kielland strekker handlinga seg for eksempel bare over et par timer, mens vi i den korte novella ”Faderen” av Bjørnstjerne Bjørnson følger hovedpersonen i en periode på over tjue år.

"Faderen"

0:00
-0:00
Lyd: Morten Røhrt / CC BY-NC-ND 4.0

En hel livshistorie, fortalt på sju minutter! Hør skuespiller Morten Røhrt lese fortellinga "Faderen" av Bjørnstjerne Bjørnson.

Relatert innhold

Kildemateriale
Faderen

Fortellinga"Faderen" er blant Bjørnsons mest leste tekster. I Norge kom fortellinga første gang på trykk i samlinga Smaastykker i 1860.

Fortelletempo

For å beskrive forholdet mellom fortelletid og fortalt tid bruker vi begrepet fortelletempo eller fortellehastighet. Når forfatteren skildrer en hendelse i detalj, øker fortelletida i forhold til den fortalte tida, og fortelletempoet går ned. Novella ”En middag” er et eksempel på ei fortelling med lav fortellehastighet.

Derimot sier vi at fortellehastigheten er høy når forfatteren med få ord sammenfatter det som skjer over et langt tidsrom, slik for eksempel Bjørnson gjør i "Faderen". Han åpner fortellinga med en scene der storbonden Thord står framfor presten og vil ha sønnen sin døpt. De seksten åra som ligger mellom dåpen og konfirmasjonen til sønnen, sammenfattes i setninga "Seksten år efter den dag stod Thord i prestens stue." Forfatteren velger målretta ut de avgjørende situasjonene i Thords liv. Alt annet er uvesentlig for fortellinga og budskapet han vil ha fram.

Fortelletempo og framstillingsform

Fortelletempoet henger oftest sammen med framstillingsformen. Scenisk framstilling senker fortelletempoet fordi handlinga blir skildra mer i detalj, og i skildringer stopper handlinga til og med helt opp. Derimot øker fortelletempoet når forfatteren bruker refererende framstilling.

Fortelletempo og spenning

Siden forfatterne til vanlig varierer mellom referat, scene og skildring, vil også fortelletempoet øke og minke tilsvarende. Hendelser som er mindre viktige, blir gjerne skildra med høyt fortelletempo. Mye blir også utelatt helt. I en ættesaga for eksempel kan alt som skjer på et halvt år, bli oppsummert i éi eneste setning av typen "Den vinteren satt han hjemme".

Tilsvarende senkes fortelletempoet ofte når det er en avgjørende eller dramatisk hendelse det skal fortelles om. En kortvaring duell i en saga kan bli ganske inngående skildra, spesielt hvis hovedpersonen er involvert.

Skrevet av Tone Elisabeth Grundvig.
Sist faglig oppdatert 28.01.2019