Dramasjangeren: kronologi, konflikt og fortellerteknikk
Hollywood-modellen
For 2300 år siden beskrev Aristoteles hvordan dramaet skulle bygges opp. I vår egen tid finner vi igjen Aristoteles modell i for eksempel spillefilmer. Den kalles også Hollywood-modellen, i og med at særlig amerikanske spillefilmer følger dette mønsteret.
Tre deler
Ifølge Aristoteles skulle handlingen ha en begynnelse, en midtdel og en slutt, og de tre delene måtte henge logisk sammen. En modell som viser denne tredelinga og spenningsutviklinga i dramaet, kan se slik ut:
1. Begynnelsen: presentasjon
I presentasjonen får vi vite når og hvor handlinga foregår, og vi blir kjent med personenes bakgrunn og ønsker. Dette gjør det tydelig hvorfor konflikten oppstår.
2. Midtdelen: utdypning og opptrapping
I midtdelen utdypes konflikten. Hovedpersonen møter hindringer og trusler som tvinger hen til å handle, noe som gjør at konflikten trappes opp, og spenninga øker.
3. Slutten: klimaks og avtoning
I sluttdelen når spenninga et høydepunkt (klimaks), og konflikten får ei løsning. I tragedier ender dette ofte i katastrofe, gjerne med heltens undergang. I komedien får konflikten en lykkelig løsning. Den siste fasen kalles avrunding.
Konflikten
Et drama må ha en konflikt. Konflikten i historien er det som driver handlinga framover, altså det som er handlingens motor.
Konflikten kan være en ytre konflikt, for eksempel mellom det onde og det gode. Det kan også være en indre konflikt hos karakterene. Kanskje en karakter sliter med et valg eller med å akseptere seg selv?
Vendepunkt(er)
Vendepunkter er hendelser som gjør at handlinga skifter retning, enten gjennom store spenningstopper eller små, men avgjørende øyeblikk. Noen dramaer har ett enkelt vendepunkt som snur heltens skjebne, mens andre lar handlinga veksle mellom håp og fortvilelse flere ganger for å øke spenninga.
Kronologi
Handlinga i et tradisjonelt drama er som regel konsentrert og foregår over kort tid. Den presenteres ofte kronologisk, men forfatteren kan bruke både frampek og tilbakeblikk. Romeo og Julie åpner for eksempel med en prolog som antyder slutten, men uten å avsløre detaljene.
Retrospektiv teknikk
Konflikten i et drama kan ha sitt utspring i fortida til personene. Når denne fortida avsløres systematisk, litt etter litt, gjennom samtaler mellom personene, sier vi at forfatteren benytter seg av retrospektiv teknikk.
Henrik Ibsen var kjent for å bruke denne teknikken. Et eksempel er dramaet Gjengangere. Nåtidshandlinga foregår over bare ett døgn, men i løpet av dette døgnet blir vi kjent med mange ulike hemmeligheter fra fortida som karakterene går og bærer på.
