Se sammenhenger og gå i dybden
Gå i dybden
Du kan bruke ulike strategier til å lære bedre når du leser, lytter og ser tekster. Det er viktig at du er aktiv når du skal lære, at du overvåker egen forståelse og skriver ned det du har lært med egne ord. Vi skal nå se på strategier som hjelper deg til å gå i dybden på et tema.
Dybdelæring er når du
- gradvis utvikler forståelsen din av begrep og sammenhenger innenfor et fagområde
- forstår temaer og problemstillinger som går på tvers av fag- eller kunnskapsområder
- bruker evnen din til å analysere, løse problemer og reflektere over egen læring
- kan anvende det du har lært i nye sammenhenger
Dette betyr at du i tillegg til å forstå et fag og fagbegrepa der, skal forstå hvordan det du lærer, er relevant i flere fag. Vi skal se på noen strategier som hjelper deg med dette:
Refleksjonslogg
Hjernen din jobber aktivt hele tida mens du leser, lytter og ser. De fleste tankene som dukker opp da, er relevante for det du lærer. Det kan være alt fra spørsmål til det du leser, motforestillinger og assosiasjoner, til at du får egne idéer.
Du trener refleksjon og får en dypere forståelse hvis du er oppmerksom på tankeprosessene dine. Skriv ned tankene idet de dukker opp. Det er stor sannsynlighet for at du glemmer dem hvis du ikke gjør det. Bruk notatene til å finne svar på det du lurer på, til å diskutere med en medelev hva hen har tenkt, og til å kople det til andre tekster du kjenner innenfor samme tema.
Du trener deg i å legge merke til egne tanker ved å lage setninger som starter slik:
- Jeg lurer på hvorfor …
- Dette minner meg om …
- Jeg blir irritert over …
- Jeg er enig i …
- Jeg er uenig i …
- Jeg forstår ikke …
- Jeg har lyst til å finne ut av ...
Prøv deg nå
Fullfør setningene over med det du har lest til nå om emnet læringsstrategier. Det er ikke sikkert du klarer å fylle ut alle, men prøv.
Del svara dine med en eller flere medelever. Har dere noe felles dere lurer på eller vil finne ut av? Bruk fem minutter på å prøve å finne svaret.
Begrepslogg
Alle fag har fagbegrep. Vi bruker fagbegrep for å uttrykke oss presist og vise faglig forståelse. Det å lære seg begrepa og bruke dem korrekt, kan være krevende. Skal du få fagbegrepa "under huden", må du jobbe systematisk med forståelsen. Et godt verktøy for dette er begrepsloggen.
I en begrepslogg legger du inn fagbegrep du møter. Det er ikke nok å skrive inn begrepet og definisjonen i en slik logg. I tillegg bør du forklare begrepet med egne ord, og du bør bruke et konkret eksempel som er relevant for deg. Da er det lettere å huske og forstå.
For noen hjelper det å legge inn et bilde som illustrerer begrepet i loggen. Har du et annet morsmål enn teksten du leser, kan det hjelpe å skrive ei forklaring på ditt eget språk i tillegg. Be gjerne læreren din om hjelp hvis du er usikker på om du har forklart et begrep rett.
Her ser du hvordan en slik logg kan se ut. Du kan legge til og fjerne kolonner, men det er viktig å beholde de tre første:
Begrep | Definisjon med kilde | Min forklaring med eksempel | Bilde og/eller eksempel | Relevant i fag |
|---|---|---|---|---|
| Annotering | Annotasjon betyr notat, bemerkning eller anmerkning (snl.no). | Jeg annoterer når jeg markerer og kommenterer i en digital tekst. | Alle |
Venn-diagram
Å sammenlikne begrep, fenomen, hendelser og så videre hjelper deg med å se sammenhenger. Du kan sammenlikne emner i mange fag, som krig før og nå, syrer og baser, kollektiv og individuell, eller to religioner.
Du kan stille opp ei sammenlikning på flere måter, men et nyttig redskap er Venn-diagrammet. Der setter du det som er særegent for et fenomen i en sirkel og det andre fenomenet i den andre sirkelen. I feltet i midten, der sirklene overlapper, skriver du det som fenomena har til felles.
Illustrasjon av venn-diagram
Bildet under viser et eksempel på et utfylt Venn-diagram:
Tankekart
I et tankekart skriver du emnet du skal arbeide med i en sirkel eller ei "boble". Så bygger du ut med undertemaer i nye bobler ut fra denne. Tankekartet kan hjelpe deg til å se sammenhenger som ikke er like lett å få fram i ei liste. Bruk gjerne også piler, farger, symbol og bilder som hjelper deg med å huske. Under ser du et eksempel på et enkelt tankekart.
I bilde 2 har vi satt inn et emne og bygget ut litt:
Mange foretrekker tankekart på papir, og kanskje spesielt når de skal bruke det til å skrive ned egne tanker om et emne. Hvis du vil jobbe systematisk med et tankekart, kan det være lurt å bruke et av de digitale tankekartene som finnes.
Det er mange bruksområder for et tankekart. Du kan for eksempel bruke et tankekart til å skrive ned forkunnskapen din om et emne, og så fyller du på med stikkord etter hvert som du lærer mer. Tankekartet blir da en oversikt over alt du har lært om emnet.
Du kan også lage et strukturert tankekart der du setter inn titler og undertitler fra tekster du leser i boblene. Så fyller du inn hva tekstene handler om, skrevet med egne ord, gjerne som stikkord. Et slikt strukturert tankekart kan du bruke som disposisjon når du skal skrive en artikkel eller holde et foredrag. Det kan hjelpe deg til å løsrive deg fra kildene, og du får en friere og mer selvstendig framstilling av temaet.
Pro et contra-skjema
Å vurdere for og imot er nyttig i mange sammenhenger. I skoleoppgaver skal du ofte drøfte et tema. Ved å sortere argumenter på denne måten kan det hjelpe deg å se en sak fra flere sider. Du kan også bruke et slikt skjema for å sortere argumenter du finner i en tekst du skal analysere.
Problemstilling | Argument pro (for) | Argument contra (mot) |
|---|---|---|
| Bør skolen kutte lekser? | Ungdom trenger mer tid til andre fritidsaktiviteter. | Det er viktig å repetere og øve på det du har lært på egen hånd. |
Digitale notatverktøy
Digitale notatblokker som OneNote og Evernote hjelper deg å holde orden på notata dine og samle det du har arbeidet med på ett sted. Legg inn notat, bilder, tabeller, begrepslogg, videoer, lenker, PDF-filer og annet innhold i fagfaner.
Det er lett å finne igjen notater ved å bruke søkefunksjonen i de digitale notatblokkene. Den leter opp alt du har lagt inn i notatblokka, også innhold som ligger i PDF-filer.
Notatblokkene er skybaserte, som betyr at du har tilgang til dem fra både pc, mobil og nettbrett, så lenge du er koplet til internett. Endringer du gjør, lagres automatisk i skya.
En annen fordel ved de digitale notatblokkene er at de er lette å dele. Du kan samarbeide om tekst, få tilbakemeldinger og dele innhold med både lærere og medelever (Hagelia, 2017).
Samarbeid om læring
Når du samarbeider med andre, blir du hele tid utfordret til å snakke eller skrive om et emne. Slik får du sjekket hva du har forstått og ikke forstått. Du møter også andres tanker, meninger og spørsmål. Det hjelper deg til å se en sak fra flere sider og få ny og dypere forståelse.
De digitale notatblokkene er nyttige verktøy for samarbeid. Det er også lett å samarbeide i andre digitale verktøy, som i et digitalt tankekart, Google-dokument og Typewith.me.
Prøv deg nå: Ytringsfrihet og demokrati er to viktige begrep som er relevante i flere fag. Oppdraget ditt nå er å finne ut i hvilke fag og på hvilken måte.
- Les punkta under overskriften "Gå i dybden" på nytt.
- Lag så en plan der du beskriver hvilke av strategiene i denne artikkelen du vil bruke for å gå i dybden på de to begrepa.
- Gjennomfør planen alene eller sammen med noen medelever.
- Presenter det du/dere har kommet fram til for medelever.
- Tenk over til slutt: Har du fått en ny og dypere forståelse av de to begrepa ytringsfrihet og demokrati nå? Begrunn svaret ditt.