Min kamp, Aftensalme og Til Foraaret

Døden er et vanlig motiv i billedkunsten. Dersom du fikk oppdraget om å tegne døden – hvordan ville du ha gjort det?

1. Prøv deg: tegn døden.

2. Sammenlikn tegninga di med tegningene til andre i klassen og diskuter hvordan dere har framstilt døden. Legg merke til:

   • Laga dere noen "omskrivninger" av døden? Et eksempel på ei kjent omskrivning er mannen med ljåen.
   • Fikk noen av tegningene fram personlige følelser? Mannen med ljåen får for eksempel fram en følelse av frykt.

Norge har fått ei litterær superstjerne: Karl Ove Knausgård. Han er blitt verdenskjent etter å ha gitt ut seksbindsverket Min kamp. Nå skal dere lese de første sidene i den første boka.

Diskuter i klassen:

1. Likna Knausgårds framstilling av døden på noen av tegningene deres?
2. Hvordan ville Knausgård ha tegna døden, mener dere? Begrunn svaret ved å vise til sitater i teksten.
3. Hva mener fortelleren er underlig med Vestens forhold til døden?
4. Diskuter dette utdraget fra teksten. Er dere enige med fortelleren? Begrunn svaret deres.

Den læreren som får slag i skolegården, behøver ikke nødvendigvis å kjøres bort umiddelbart, det skjer ingen skade om han blir liggende der til vaktmesteren har tid til å ta hånd om ham, selv om det så ikke er før utpå ettermiddagen eller kvelden en gang. Om en fugl skulle sette seg og hakke på ham, hva spiller det for rolle?

Nå skal vi gå flere hundre år tilbake i tid – til 1600-tallet. I 1678 gav Dorothe Engelbrektsdotter ut samlinga Siælens sang-offer, og her finner vi det mest kjente diktet hennes: "Aftensalme"

1. Les diktet høyt i klassen. Dere kan gjerne veksle på å lese en og en strofe.
2. Skriv ned ett ord som dere synes beskriver det diktet handler om. Sammenlikn med de andre i klassen. (NB! Det er ikke lov å bare skrive "døden".)

3. Velg ei av oppgavene under:

   • Tegn diktet – enten som ei enkeltstående tegning, eller som en tegneserie.
   • Skriv 8–10 setninger om hvordan livet, døden og Gud framstilles i diktet.
4. Pek på to virkemidler dere mener Engelskbrektsdotter bruker i diktet. Sammenlikn svaret med det en annen elev har skrevet.
5. Sammenlikn "Aftensalme" med utdraget fra Min kamp 1. Pek på både likheter og forskjeller.

Henrik Wergeland er vår mest kjente romantiske dikter. Han døde ung, bare 37 år gammel. Det siste året lå han til sengs med tuberkulose, men skrev likevel mange dikt. Noen av disse handla om døden som han visste venta ham.

Mange syns det kan være vanskelig å forstå Henrik Wergeland. Årsaken er naturlig nok at språket er nesten 200 år gammelt, men også at han bruker mange språklige bilder. Vi prøver oss her på en metode som kan hjelpe alle i klassen til å forstå teksten.

Gå sammen to og to:

1. Dere skal skrive om diktet til moderne norsk. Diktet skal se helt likt ut, med samme oppdeling i verselinjer og strofer. De vanskelige orda kan dere finne ut av ved å bruke Bokmålsordboka og Naob.no
2. Les om anemoner, leirfivel, løvetann og svaler. Hva har de med våren å gjøre? Lim gjerne inn bilder av disse under diktet.
3. Skriv ned alt dere ikke forstår under diktet.

I plenum:

1. Da dere jobba i par, skreiv dere ned alt dere ikke forstod. Diskuter med klassen: Klarer dere sammen å forstå motivet i diktet til bunns?
2. Hvilket forhold har det lyriske jeget til døden? Begrunn ved å vise til et sitat.
3. Bli enige om det dere mener er de to viktigste virkemidlene i diktet.

Sitt i grupper:

Nå skal dere sammenlikne de tre tekstene. Én er sekretær og skriver ned alle innspillene. Dere kan lage deres eget dokument, eller fylle ut det under.