Hvordan gi hverandre gode tilbakemeldinger?
Vet du hva våre aller beste forfattere gjør før de gir ut ei bok? De får andre til å lese teksten og gi dem tilbakemeldinger. Dessuten har alle forlag ansatt korrekturlesere som skal lese gjennom teksten en siste gang før den gis ut. En "profesjonell" tekst er altså lest av langt flere enn bare forfatteren når den kommer ut.
Sjekk om du når fram med tankene dine
Skriving er en fascinerende prosess. Det hele starter i hodet ditt som tanker. Så skal du formulere disse tankene skriftlig. Den som leser tankene dine, i skriftlig form, er mottakeren. Det er hen du skriver til, ikke deg selv.
Det som kan skje i denne prosessen, er at den klare tanken du skrev ned, ikke framstår som klar for mottakeren. Det er nettopp derfor du skal få en annen til å lese en tekst før du leverer den inn. Den som leser teksten, kan fortelle deg hvordan den framstår for mottakeren og hjelpe deg med å formidle tankene på best mulig måte.
Husk at den som har skrevet teksten du gir tilbakemelding på, kan bli lei seg. Det er derfor svært viktig at du er forsiktig og tenker deg godt om når du ordlegger deg.
Men lær deg å godta tilbakemelding...
Vi mennesker er skapt slik at vi tar i mot tilbakemeldinger på ulikt vis. Noen blir glad for hjelp til å forbedre egen tekst, mens andre tar det som kritikk og blir sure eller lei seg.
Det å lære seg å ta i mot råd om forbedring er også en viktig jobb i prosessen. Lær deg at tilbakemeldinga ikke er en kritikk av deg som person, og at andres blikk på teksten er et verdifullt tilskudd i skriveprosessen.
Diskuter med en medelev:
Hvordan vil du definere deg selv? Er du alltid åpen for andres tilbakemelding, eller syns du det er vanskelig, siden du oppfatter tilbakemeldinger som kritikk?
Dere kan organisere prosessen på to ulike måter – enten som en åpen prosess der dere vet hvem som gir tilbakemelding – eller anonymt. Det er fordeler og ulemper med begge.
Metode 1. Åpen og muntlig tilbakemelding
Fordelen med denne metoden er at dere får snakka sammen når dere skal gi tilbakemelding. Da kan dere unngå eventuelle misforståelser. I tillegg vil de fleste være mer hensynsfulle når de vet hvem de skriver til, enn når mottakeren er anonym. Ulempen kan være at du blir så hensynsfull at du egentlig ikke gir konstruktive tilbakemeldinger på hva som kunne vært bedre.
Framgangsmåte:
Start med å skrive ned to–tre momenter du vil at leseren skal legge merke til. Kanskje er du usikker på om du har lyktes med innledninga? Eller pleier du å få tilbakemelding av læreren din på at du ofte har dårlig flyt i språket? Be leseren legge merke til dette når hen leser.
Bytt tekster. Når du leser, bør du både notere underveis i teksten og til slutt. Pass på at du kommenterer det skriveren har bedt deg om å være observant på. Men gi også tilbakemelding på andre momenter du syns er viktige. Det er ikke alltid vi selv legger merke til våre egne feil, nemlig.
Avslutt med å sette dere sammen og gi hverandre tilbakemeldinga muntlig, i tillegg til den skriftlige responsen i teksten.
Metode 2. Anonym tilbakemelding
Det er ingen tvil om at det å snakke sammen om tekstene, er en fordel. Men ikke alle er komfortable med at andre elever i klassen skal lese tekstene deres. Kanskje mangler de selvtillit og skammer seg over språket sitt? Da bør tilbakemeldinga organiseres anonymt. Det har dessuten den fordelen at mange tør å gi ærligere tilbakemeldinger enn om mottakeren er kjent.
Dere følger samme framgangsmåte som ved åpen tilbakemelding, men må naturlig nok sløyfe den siste samtalen. Det er læreren deres som må organisere anonym utveksling av tekstene.
Hvordan bør du gå fram for å skrive gode tilbakemeldinger til medeleven din? Her får du tre gode tips:
Tips 1: Bruk vurderingskriteriene
Læreren deres har laget vurderingskriterier til teksten. Finn disse fram og bruk dem når dere gir tilbakemeldinger. Ikke bare får du gitt medeleven din målretta respons, du vil også kunne reflektere over om din egen tekst gjør det den skal ifølge kriteriene.
Tips 2: Ordlegg deg hensynsfullt og konkret
Hvordan tror du det oppleves å få tilbakemeldinger som "Kan du ikke stave, eller?" eller "Du skriver så dårlig, at jeg ikke skjønner hva du mener"? For det første blir du lei deg, og for det andre lærer du ingenting. Derfor er det viktig at du både er vennlig og konkret i tilbakemeldingene dine.
Dette er eksempler på konstruktive og hensynsfulle tilbakemeldinger:
Jeg foreslår at du bruker et annet eksempel her fordi ...
Kanskje du heller kan skrive ... fordi ...
- Dette ordet tror jeg du bør droppe fordi ...
- En annen måte å formulere dette på kan være ...
- I dette avsnittet bør du sette inn ...
Sluttkommentaren
I tillegg til kommentarer i teksten bør du skrive ei kort oppsummering til slutt. Oppsummer gjerne punktvis.
Se på eksemplet under. Legger du merke til at den første tilbakemeldinga er lite konstruktiv, mens den andre er både konkret og faglig?
Svak tilbakemelding:
Skikkelig bra tekst, særlig at du brukte så mange sitater. Men veldig dårlig språk og innledning. Se gjennom en gang til.
Hvorfor er denne tilbakemeldinga svak?
Den sier hva som er dårlig uten å gi råd om hva som kan bli bedre. Tilbakemeldinga er også vag og bruker ikke fagbegrepene fra vurderingskriteriene.
God tilbakemelding:
Det beste med teksten din er at du bruker sitater på en så god måte når du begrunner hvorfor de ulike karakterene gjør som de gjør. Det gjør at jeg forstår valga deres, og du får til en veldig fin analyse.
Det aller viktigste du bør jobbe med før du leverer, er setningskoblere. Les gjennom teksten en gang til og tenk over hvordan du kan skape bedre flyt mellom setningene. NB! Sjekk det andre avsnittet i hoveddelen din. Der får du det til. Mer som dette!
- Et annet godt tips: Kan du endre litt på innledninga og avslutninga, slik at disse henger bedre sammen? Du kan prøve å lage en sirkelkomposisjon, slik at du binder sammen teksten. For eksempel går det an å avslutte innledninga med et spørsmål, for så å vende tilbake til det i avslutninga.
Hvorfor er denne tilbakemeldinga god?
Den er konkret og gir gode tips om hva som kan forbedres, og hvordan det kan gjøres. I tillegg bruker den fagbegreper som bevisstgjør mottakeren.
Tips 3: Gi ros!
Å gi ros er minst like viktig som å peke på det som kan bli bedre. Det handler ikke bare om å gjøre mottakeren glad, men å få hen til å fortsette med det hen er god til. Om du skriver "I dette avsnittet har du vært veldig god til å bruke setningskoblere for å skape flyt", så er det store sjanser for at medeleven din vil bite seg merke i det og fortsette med setningskoblere som skaper flyt.
Ekstratips:
Marker rosen med en positiv farge: Om alle positive tilbakemeldinger for eksempel blir markert med grønt, lyser rosen mot medeleven din når hen åpner teksten for å lese tilbakemeldingene.
Bestem dere for hvilken tekst dere skal gi tilbakemelding på først. Det er lurt å ta for seg en og en tekst, heller enn å gå fram og tilbake mellom de to tekstene.
Tips 1: Ordstyring
Den som har skrevet tilbakemeldinga på teksten som skal gjennomgås først, starter. Start med det du har skrevet nederst i dokumentet for å gå gjennom hovedpunktene i tilbakemeldinga. Om den som har skrevet teksten, trenger å bli forklart hva du mener, så kan du vise til konkrete eksempler fra teksten.
Det er viktig at den som mottar responsen, ber om begrunnelser om det er noe hen ikke skjønner. Om tilbakemeldinga er "Jeg likte ikke avslutninga", så bør du spørre "Hva kunne jeg gjort annerledes?"
Tips 2: Vær raus med rosen
Begynn gjerne med det positive. Fortell hva du likte med teksten og vis gjerne til de delene som imponerte deg mest. Den som mottar tilbakemeldinga, vil garantert ønske å få til mer av det gode.