Hopp til innhold
Litterære tekster

Det går alltid et korstog

Den som skriver en tekst, har alltid et ståsted. Det preger måten historiske hendelser blir omtalt på, både i fiksjonstekster og sakprosatekster.

Her er sju tekstutdrag fra ulike tidsepoker, som handler om korsfarere og kampen mellom kristne og muslimer. Tekstene er skrevet av personer med ulikt ideologisk ståsted og speiler idealer og samfunnspolitiske oppfatninger i den perioden de ble til i.

Oppgave 1:

  1. Les gjennom tekstutdragene og diskuter hva som er budskapet i dem.

  2. Vurder hvordan det ideologiske ståstedet til den som har skrevet teksten preger innhold og form.

Tekst 1

Utdrag fra Sagaen om Magnussønnene i Snorres kongesager

[...]

Dølenes konge tok Sidon,
slikt kan nok karene minnes.
Slynger tok da sterkt til
å svinge seg i striden.
Stridsmannen brøt en festning
som faretruende stod der.
Sverdene ble farget røde,
fyrsten fikk gledelig seier.

[...]

Tekst 2

Utdrag fra TV 2s nyhetsartikkel om Anders Behring Breivik

I sitt mye omtalte manifest skriver Anders Behring Breivik at han har operert under dekknavnet Sigurd Jorsalfare. Sitatet nedenfor er, ifølge TV 2, hentet fra samtale 9. mars 2011 på nettstedet til den ytterliggående innvandringsfiendtlige organisasjonen English Defence League (EDL).

«Hilsener fra Norge. Hei til alle dere engelskmenn og kvinner, ville bare si at dere er en velsignelse for alle i Europa, i disse mørke tider ser hele Europa til dere for inspirasjon, mot og selv håp om at vi kan snu denne onde trenden med islamisering av kontinentet vårt. Vel, jeg ville bare si at dere må holde fram med det gode arbeidet og det er godt å se at andre bryr seg om sitt land og sin arv.»

Tekst 3

Utdrag fra forordet til romanen Tempelridderen av Jan Guillou

(Norsk utgave, J.W. Cappelens Forlag 1999)

[...]

Den umayyadiske kalifen, Profetens etterfølger, Abdul Malik ibn Marwan, lot mellom de Herrens år 685 og 691 bygge først en moské ved «Det Fjerneste Bønnested», Al Aksa betyr nettopp det – og en moské over klippen hvor Abraham hadde tenkt å ofre sin sønn og hvor Muhammed steg opp til himmelen. Den siste het Qubbat al Sahkra, Klippemoskeen,

Det herrens år 1099 ble de rettroendes tredje hellige by og det tredje viktigste bønnestedet deres rammet av en katastrofe. De kristne frankerne erobret byen og skjendet den infamt. De myrdet alt levende med sverd og spyd, bortsett fra byens jøder, som de lot brenne inne i synagogene. Blodet fløt så tykt langs gatene at det til tider nådde en mann til anklene. Siden har det aldri vært begått maken til massakre i denne krigerske verdensdelen.

Frankerne forvandlet Klippemoskeen og Al Aksa til sine egne bønnetempler, og det varte ikke lenge før den kristne kongen av Jerusalem, Balduin II, stilte Al Aksa til disposisjon som stall og forlegning for de rettroendes mest fryktinngytende fiender, nemlig tempelridderne.

En mann avla en hellig ed på at han skulle gjenerobre Al Quds, den hellige byen som de vantro kaller Jerusalem. I den kristne verden og på vårt språk er han kjent under navnet Saladin.

[...]

Tekst 4

Utdrag fra Vi var med Richard Løvehjerte på korstog

Gutten Gay reiser sammen med kong Richard I (1157–1199), også kalt Richard Løvehjerte, på korstog til Det hellige land. Her sloss de mot sarasenerne (muslimene som da hadde makten i Midtøsten).

Gay sniker seg inn i sarasenernes leir for å rekognosere, men blir avslørt. Til sin forbauselse blir han godt tatt imot av den sagnomsuste hærføreren Saladin, som sender med ham is og frukt til kong Richard, som er febersyk.

[…] En slik behandling var helt forbløffende for gutten. Men Gay visste at selv om herskere og adelsmenn var fiender, så fantes det regler for hvordan man skulle opptre. Det forekom ikke at noen skaffet seg urettmessige fordeler. Som regel hadde de stor respekt og beundring for hverandre. Og det var ingen tvil om at Richard fortjente en slik beundring. Og på samme måte var Saladin kjent i vide kretser for sin godhet. De kunne kjempe på liv og død, mann mot mann, men aldri kunne noen av dem finne på å benytte seg av at den andre lå syk. Reglene for krigføring var helt klare, og ingen kunne tenke seg å bryte den. […]

Robert N. Webb (1957): Vi var med Richard Løvehjerte på korstog, s. 123–124. Oversatt av Finn B. Larsen for AS Forlagshuset i 1988.

Tekst 5

Utdrag fra nyhetsartikkelen «Hagens korstog»

Ole Berthelsen, Nettavisen 14.07.04

Når Carl I. Hagen tar på seg rustningen for å gå til krig mot muslimer, skjønner man at det går mot valg.

Carl I. Hagen lot seg inspirere under møtet med menigheten Levende Ord i Bergen tirsdag. Han mener muslimene er i ferd med å invadere vestlige land.

– De er på god vei. De er kommet langt inn i Afrika og er på god vei i Europa. Og da må vi ta til motmæle, sa Hagen. Han hevdet at Europa vil bukke under for islam «hvis Israel taper den siste krig mot de muslimske landene i Midtøsten». Hagen hevder også at islam avler fram barn som selvmordsbombere.

– La de små barn komme til meg, sa Jesus. Jeg kan ikke skjønne at Muhammed har sagt det samme. I tilfelle måtte det ha vært: La de små barn komme til meg slik at jeg kan utnytte dem i min kamp for å islamisere verden, sa Hagen til stor applaus. […]

Tekst 6

Utdrag fra teksten «Saladin» på nettstedet Koranen.no

[...]

Saladin ble den store leder som i slaget ved Hattin påførte korsfarerne et avgjørende nederlag, og som dermed forberedte slutten på den tids vestlige kolonisering av islamsk land.
Når vi flytter oss åtte hundre år tilbake, kan vi kanskje samtidig bevege oss framover i tid. Vi kan lære av Saladins tanker og erfaringer om hvordan Jerusalem kan frigjøres: Al Quds, den hellige byen, som nå er overtatt og kolonisert av sionistiske, jødiske krefter og gjort til deres ‘evige’ hovedstad.
Dette er en presserende oppgave, som historien har pålagt muslimene. For Palestina er muslimsk land, og Jerusalem en islamsk hellig by, der også jøder og kristne har rettigheter, innenfor de islamske lover.
Det finnes ingen annen vei, og intet annet mål, enn at Jerusalem igjen blir fri, styrt av lengselen mot Gud, i det land som Han har gjort hellig.
For muslimer, jøder og kristne. For hele menneskeheten.

[...]

Tekst 7

«Det går alltid et korstog»

Teksten er skrevet av Tramteatret til en revy med samme navn, oppført i 1983. Revyen ble møtt med motdemonstrasjoner, og Tramteatret ble anmeldt til politiet for blasfemi.

Les teksten her: Det går alltid et korstog

Sitat fra teksten:

Ja for en maktsyk pave
og for en ukjent Gud
har tusener på tusener lagt ivei
Og hedninger og djevler
har de trodd at de har drept
men det var mennesker som deg og meg
Og da Paven endelig lot djevlene i fred
kom andre ledere med hver sin hellige idé
Napoleon og Hitler fikk hele folket med
for det går alltid et korstog

Skrevet av Ragna Marie Tørdal og Åsa Abusland.
Sist faglig oppdatert 13.02.2019