Samspill i sammensatte tekster

Komposisjon (layout)

Måten en tekst er satt sammen på, kalles komposisjon. Komposisjonen hjelper leseren å se hva som hører sammen, og hva som er viktig.

På ei avisside kan for eksempel plassering og størrelse fortelle oss hva som er hovedsaken. Store overskrifter og bilder fanger oppmerksomheten først, mens mindre saker får mindre plass.

Rytme

Ordet rytme forbinder du kanskje med musikk? Når vi snakker om rytme i sammensatte tekster, handler det om hvordan ulike elementer gjentas og varieres for å skape flyt og sammenheng.

Ikke alle tekster kan presenteres slik at vi får oversikt over helheten med en gang. Bøker må vi for eksempel bla oss gjennom. Og også i foredrag, filmer eller sanger får vi presentert innholdet litt etter litt.

For at vi skal oppleve slike tekster som sammenhengende, må det være elementer som blir gjentatt, og som skaper en slags rød tråd gjennom teksten.

Et eksempel: læreboka

I lærebøker skapes rytme når tekst og bilder bytter på å ha oppmerksomheten. Når fargene og formen er like, ser vi at sidene hører sammen.

Samtidig er det viktig å unngå at alle sidene blir helt like, for da vil leseren oppfatte dem som ensformige og kjedelige. Brudd i rytmen gir variasjon og får leseren til å stoppe opp og skjerpe oppmerksomheten.

Informasjonskopling

Når du leser en sammensatt tekst, virker tekst, bilder og kanskje lyd sammen for å formidle et budskap. Dette samspillet kaller vi informasjonskopling.

Fordi vi oppfatter den sammensatte teksten som en helhet, tolker vi ikke hver del for seg, men ser dem i sammenheng. Her skal vi se på to måter uttrykkene kan virke sammen på: utdypning og utvidelse.

Utdypning

Utdypning betyr at de ulike delene i en sammensatt tekst sier omtrent det samme. En bildetekst kan for eksempel gjenta det bildet viser. Men de ulike uttrykksmåtene kan aldri formidle helt det samme, for hver av dem har sine sterke og svake sider. Ofte utdyper én uttrykksmåte det den andre viser.

I lærebøker bruker forfatterne samspill mellom tekst, bilder og tabeller for at leseren skal forstå bedre. Dette er eksempel på utdypning, fordi uttrykksmåtene sier omtrent det samme, men den ene forklarer mer enn den andre. Tabeller kan gi detaljer og tall som utdyper teksten, mens bilder og illustrasjoner kan vise noe ekstra som gjør innholdet lettere å forstå.

Eksempel på utdypning

Illustrasjonen under kan brukes til å utdype en tekst om hvordan en torskefisk ser ut. Skulle du bare brukt ord for å forklare det samme, hadde du fått en ganske lang tekst. Prøv!

Utvidelse

Utvidelse betyr at de ulike uttrykksmåtene gir forskjellig informasjon, ikke lik, slik som utdyping gjør.

Se for eksempel på avisforsida fra Dagbladet under. Den sammensatte teksten har to deler: et bilde av skuespilleren Jon Øigarden og skrift. Her ser vi at informasjonen om at skuespilleren trengte psykologhjelp utvider den informasjonen fotografiet gir.

Harmonisk samspill eller kollisjon?

Vi ser gjerne på en sammensatt tekst som vellykka når tekstskaperen får de enkelte uttrykksmåtene til å virke sammen slik at de utfyller hverandre og støtter opp om samme budskap. Men det er fullt mulig å kombinere uttrykksmåter som kolliderer med hverandre, slik som i "bryderiet" nedenfor (sjangernavnet er foreslått av tekstskaperne selv).

Motsetningen mellom skriftlig tekst og design i korsstingsbroderiet skaper en komisk virkning – kanskje noen gamle damer med behov for å være litt rampete har vært på ferde? Og så er det litt vanskeligere å bli irritert over det stygge ordet når det er så pent innpakka. Men hadde vi fått ei pute med et slikt brodert motiv i gave, ville vi nok lurt på hva senderen egentlig ville fortelle oss.