Fagstoff

Spenningskurven i skjønnlitteratur

Lær mer om hvordan forfattere lager spenning.

Redd kvinne leser ei bok som heter Vampyren. det er skygger av ei hånd og en pistol på veggen bak. Foto. — Hvis boka er skikkelig skummel, er du nok på toppen av spenningskurven. Forfattere bruker spenningskurven for å få leserne til å lese videre.

Konflikten

De fleste romaner og fortellinger har en konflikt. En konflikt i en fortelling er det som driver handlingen framover. Du kan også si at konflikten er det problemet som skal løses i historien.

Konflikten kan være en ytre konflikt, for eksempel mellom det onde og det gode. Det kan også være en indre konflikt hos karakterene. Kanskje en karakter sliter med et valg eller med å akseptere seg selv? En annen vanlig konflikt i historier er kjærlighetskonflikter: To mennesker er forelsket, men ulike årsaker gjør at de ikke kan få hverandre. Hvordan ender konflikten? Vil det forelskede paret få hverandre til slutt?

Ring med inskripsjoner. Foto. — Romanen *Ringenes herre* er kanskje verdens mest kjente bok der konflikten står mellom det onde og det gode. Ringen er et symbol på det onde. Konflikten blir løst når den gode hovedpersonen, Frodo, klarer å ødelegge ringen.

Høydepunkt

Ofte vil konflikten i historien ha ett eller flere høydepunkter. Det vil si at historien har en spenningstopp. En spenningstopp er det stedet i historien hvor det skjer noe ekstra dramatisk eller spennende. For eksempel kan teksten nå et høydepunkt mot slutten. Etter høydepunktet kan konflikten bli løst eller roe seg.

Vendepunkt

Vendepunkter er hendelser som gjør at handlingen tar en ny, ofte uventet retning som tvinger karakterene til å gjøre noe. Vendepunkter kan være samtidig med spenningstopper, men de behøver ikke å være det.

Modell som viser en spenningskurve som gradvis stiger før den faller bratt mot slutten. Illustrasjon. — Modell som viser spenningskurven. I presentasjonen blir vi kjent med personene og historien, i utdypingen får vi vite mer om personene. I konfliktopptrappingen blir konflikten verre, mens den topper seg helt i klimakset. Løsningen betyr at konflikten er løst, og avrundingen er slutten på historien.

Flat spenningskurve

Illustrasjonen over viser hvordan spenningskurven har vært i tradisjonell litteratur og film. I moderne tekster er det ganske vanlig med en flat spenningskurve. Det betyr at det ikke er noe tydelig høydepunkt eller vendepunkt. Kanskje forfatteren heller vil beskrive en stemning enn å lage en dramatisk historie?

I novellen "Arbeidsnever" av Jan Kristoffer Dale ønsker forfatteren å vise at hovedpersonen Trygve har en jobb og et privatliv som han ikke er så fornøyd med. Livet hans er monotont. Dale bruker en flat spenningskurve i novellen for å få fram dette.