Hopp til innhold
Fagartikkel

Grammatikken finnes i hodet ditt

De fleste skjønner at de må kjenne til grammatikken til et nytt språk de skal lære seg. Men hvorfor i all verden skal du kunne vite forskjellen på et norsk verb, et norsk substantiv og subjekt og direkte objekt i norske setninger? Du snakker jo flytende norsk!

Hva er grammatikk?

Grammatikk er studiet av systemet i et språk. Allerede som toåring starter de fleste å kombinere ord som krever en viss innsikt i grammatikk. Barn lærer seg denne grammatikken ubevisst. Mange forskere tror barn har en medfødt evne til å lære seg språkets systemer.

"I dag gådde jeg en lang tur", kan du høre en fireåring si. Klarer du å bruke riktige grammatikalske begreper for å forklare hva barnet gjør feil her?

Svaret er at barnet bøyer verbet “gå” som et svakt verb, men det er sterkt. Det har forstått svak verbbøying og bruker dette prinsippet på alle verb. Ved utprøving lærer barnet seg språkets system, og som seksåring sier han/hun kanskje “I dag gikk jeg en lang tur”, selv om ingen har fortalt at “gådde” var feil.

Grammatikk er språkets språk

Når du skal lære deg et nytt fremmedspråk, vil du kanskje forbinde grammatikk med pugging og regler. Men sannheten er at grammatikk ikke er regler noen har laget for deg. Språket kom først! Grammatikk er bare studiet av et talespråk som er nedskrevet. Og hvis du skal forstå et nytt språk fullt og helt, må du ikke bare kunne snakke ditt eget morsmål, du må også kunne snakke om det. Vi kaller språket vi bruker for å beskrive språk for "metaspråk". Å beherske dette metaspråket vil hjelpe deg å lære andre språk.

I tillegg vil det å kjenne til grammatikken kunne hjelpe deg til å utvikle ditt eget språk. For det er lettere å forstå hvor du skal plassere kommaene hvis du vet forskjellen på en ledd- og helsetning. Og om du vet hva et substantiv og et adjektiv er, vil du forhåpentligvis lettere forstå hvorfor du skal skrive “superviktig” og ikke “super viktig”.

Er de så super vikti og kunne skrive rikti da?

Det å lære seg å skrive godt er faktisk superviktig! For det første handler det om at du vil få bedre selvtillit som skriver. Kanskje kan dette føre til større skriveglede? For det andre er skriving et praktisk fag. Skrivekompetanse trenger du i de fleste jobber, og ikke minst: på nesten alle studier.

Det å skrive godt, både i offisielle og uoffisielle sammenhenger, handler om å bli tatt på alvor og å kommunisere. Skriv med godt språk er lettere å forstå, og mottakeren av teksten din vil få et positivt inntrykk av deg. Å lære seg grammatikk er en av veiene til et godt språk.

Hvor skal du begynne?

Allerede på barneskolen lærer de fleste mye grammatikk. Men mange glemmer fort hva som er forskjellen på et verb og et substantiv. Og hva var nå perfektum igjen? Husker du egentlig hva som er forskjellen på et direkte og indirekte objekt?

Ta testen under og se hvor mye grunnleggende grammatikk du kan. Samarbeid gjerne med en eller flere i klassen.

Skrevet av Åsa Abusland og Ragna Marie Tørdal.
Sist faglig oppdatert 22.08.2019