Fortelleteknikk i tegneserier - Utsnitt, bildevinkler og ruter i tegneserier - Norsk (SF vg1) - NDLA

Hopp til innhold
Læringssti

Du er nå inne i en læringssti:
Fortelleteknikk i tegneserier

Fagartikkel

Utsnitt og bildevinkler

Valg av bildeutsnitt og bildevinkler er viktige visuelle virkemidler i bilder og sammensatte tekster. Her skal vi se på hvordan dette kan gjøres i tegneserier, men prinsippene gjelder alle bilder.

Fire typer bildeutsnitt

Vi kan skille mellom fire typer bildeutsnitt: totalbilde, halvnærbilde, nærbilde og ultranærbilde.

Totalbilde

Et totalbilde er et avstandsbilde som gir oversikt over personer og omgivelser.

Halvnærbilde

I et halvnærbilde fokuserer tegneren på en person, en gjenstand osv. Personen vises fra hodet og omtrent ned til knærne.

Nærbilde

På et nærbilde dekkes hele bildeflaten av personens hode og kropp til litt ned på skuldrene.

Ultranærbilde

I et ultranærbilde ser vi en enda mindre del av en kropp eller gjenstand enn i et nærbilde, for eksempel bare øynene til en person.

Utsnitt, bildevinkler og ruter i tegneserier

En tegneserie er en historie fortalt i bilder. Med bildeutsnitt mener vi den delen av tegneserieverdenen som vises i bilderuta.

Eksempelbildene nedenfor er hentet fra tegneserien Thorgal, der handlingen er lagt til vikingtida. Thorgal er en historisk serie som også låner trekk fra fantasy-sjangeren.

Les kommentaren til bildene

Bilde 1

Bilde 1 er et avstandsbilde. Her er vi vitne til en dramatisk situasjon: En mann med øks står foran en vill og gal ulv. Vi er betraktere som kikker over skuldrene til mannen.

Hvordan skal tegneren på en mest mulig dramatisk måte framstille det som nå kan skje? Hvordan kan han få fram konfrontasjonen mellom mann og ulv?

Bilde 2

Vi går rett inn i et ultranærbilde av ulveøynene. Dette kommer som et visuelt sjokk, da vi føres rett fra et avstandsbilde over til et ultranært utsnitt.

Bilde 3

Vi klippes over til et ultranærbilde av mannens øyne. Det er redsel og frykt som preger blikket hans. Han er livende redd for det som nå kan komme til å skje. Bildene to og tre er reaksjonsbilder som klippes sammen til to like bilde-elementer, en teknikk som ofte brukes i spillefilm.

Tre bildevinkler

Når vi tegner, maler eller fotograferer et bilde, kan vi avbilde motivet fra ulike ståsteder eller vinkler.

  • Overvinkling eller fugleperspektivkaller vi det når vi tegner motivet sett ovenfra.
  • Viser vi motivet sett fra normalhøyde, sier vi at vi bruker normalvinkel eller normalperspektiv.
  • En tredje mulighet er å avbilde motivet fra lav vinkel og oppover. Da snakker vi om undervinkling (såkaltfroskeperspektiv).

Eksempel

I eksempelbildene nedenfor har tegneren valgt froskeperspektiv i det første bildet, og normalperspektiv i det andre.

Froskeperspektivet plasserer leseren omtrent på det stedet der mannen som har blitt kastet ut av huset, snart vil få et ublidt møte med bakken. Vi får det som skjer, tett innpå oss og skjønner at dette vil gjøre vondt.

I bilde nummer to får leseren rollen som bargjest som kikker ut av døra og ser etter to gjester som har forlatt baren.

Breddeformat og høydeformat

  • Breddeformat (liggende format) brukes først og fremst når mye skal vises i rutene. Det egner seg godt for å vise landskap, miljøer og større folkemengder.
  • Høydeformat (stående format) gir mer fortetning i bildet. Det er gjerne konsentrert om én eller få personer.

Andre formater

  • Andre formater brukes for å forsterke innholdet, slik som i klippet nedenfor fra serien Batman. Ruteformen tilpasser seg handlingen.
  • I dette tilfellet består ruta av tre bilder som viser et fall og en redningsaksjon i lufta. Bildene skal gjøre det tydelig at alt skjer i rasende fart og på vei ned mot bakken.
  • Både skrålinjene som deler opp bildeflaten, og leseretningen - bildene skal leses ovenfra og ned - forsterker leserens opplevelse av fallet.

Flere ruter oppå hverandre

  • Rutene trenger ikke stå ved siden av hverandre. Noen ganger fortelles historien ved hjelp av ruter som ligger oppå andre bilder.
  • I utdraget fra Miracleman nedenfor starter tegneren med et stort bilde av en kjempe som står foran Miracleman. Deretter fokuserer tegneren på Miracleman. Han får egne ruter, og rutestørrelsen øker i takt med dramatikken.

Veksling mellom format og størrelser

  • I en actionserie er det viktig å veksle mellom ulike ruteformat, og gjerne bruke de små rutene til å beskrive detaljer og handlingsgang i korte klipp.
  • En viss variasjon er nødvendig uansett for å unngå at sidene blir oppfattet som ensformig og kjedelige.
Skrevet av Høgskolen i Bergen.
Sist faglig oppdatert 15.05.2018