For godt til å være sant? - Er det mulig å lage iskrem med sprit? - Norsk (SF vg1) - NDLA

Hopp til innhold
Læringssti

Du er nå inne i en læringssti:
For godt til å være sant?

Er det mulig å lage iskrem med sprit?

Vann fryser ved 0 °C. For å få iskrem, må vi tilsette sukker og fett også. Da må vi ned til –18 °C. Er det mulig å lage iskrem med en god del alkohol i tillegg? Hvor kaldt må det være da?

Is smelter lettere med sukker og sprit

Hvis vi lager is av bare vann, får vi en hard isklump. Med sukker får vi en mykere is. Du har kanskje lagt merke til at saftisen du lager hjemme, ikke er like hard som isbiter laget av bare vann? Sukkeret i isen senker frysepunktet til vannet. I tillegg inneholder iskrem fett og proteiner, som gjør iskremen kremete og glatt.

Tilsetting av sprit har samme virkning som sukker, bare mange ganger sterkere. Allerede når vi tilsetter sukker, må vi ha temperaturer godt under 0°C for å få isen til å fryse. Med den mengden alkohol som loves i reklamen, vil vi trenge en mye lavere temperatur enn det en vanlig frysedisk kan gi oss.

I dagligtalen sier vi alkohol når vi mener sprit eller etanol. I kjemien er alkohol ei hel gruppe med stoffer, der etanol er et av mange.

Hydrogenbindinger holder vannmolekylene sammen

Årsaken til at vann fryser lettere enn alkoholer som etanol, er å finne i samholdet mellom vannmolekylene. Mellom oksygen og hydrogen i nabomolekyler oppstår det tiltrekningskrefter som gjør at molekylene holder sammen. Vi kaller disse kreftene hydrogenbindinger.

Figuren under viser at det kan oppstå mange bindinger mellom vannmolekyler. Slike tiltrekningskrefter finnes også mellom etanolmolekyler, men det er færre muligheter for at slike bindinger oppstår. Dermed har etanolmolekyler vanskeligere for å holde sammen enn vannmolekyler. Resultatet er at is smelter ved en mye høyere temperatur enn fast etanol. Ren etanol (100 % sprit) smelter ved -144°C.

Prøv selv!

  • Undersøk hvordan sukker- og alkoholinnhold påvirker hvor lett en saftis fryser.

  • Sett opp og planlegg hvordan du kan undersøke hypotesene dine.
  • Observer endringer med jevne mellomrom.
  • Tips! Pass på at du bare endrer den variabelen du ønsker å finne effekten av.
Skrevet av Thomas Bedin.
Sist faglig oppdatert 04.02.2019