Hopp til innhold
Oppgave

Unnskyld dyr! En film om Gunda

"Det er min unnskyldning til dyra", sa regissøren Victor Kossakovsky om dokumentarfilmen Gunda. Hovedrolleinnehaveren er den norske grisen Gunda, som lever et fritt og godt liv. Men filmen viser også at dyra bare har ett formål: Å tjene oss mennesker. Hvordan kan denne filmen påvirke oss?

Del 1: Diskuter forholdet mellom mennesker og dyr

Diskuter i grupper:

  • Hvor opptatt er dere av dyrevelferd?

  • Spiser dere kjøtt? I så fall – tenker dere over hva slags liv dyret dere har spist, levde? Hvorfor (ikke)?

  • Mener dere griser og mennesker er like mye verdt? Begrunn svara deres.

Del 2: En historieprofessor om jordbruk

Yuval Harari er professor i historie og er blitt verdenskjent for bøkene sine om menneskets utvikling. I boka Sapiens skriver han dette om jordbruksrevolusjonen og menneskets behandling av dyr:

Jordbruket utløste nye bølger av masseutryddelse., men det viktigste var at det skapte en helt ny livsform på jorden: domestiserte dyr. [...] Dessverre kan menneskene påføre gårdsdyr fryktelige lidelser på mange ulike måter samtidig som de sørger for at dyrene overlever og formerer seg. [...]. Menneskene som eier dem, spenner dem fast i trange metallbur, vanligvis på to meter ganger 60 centimeter, under hele drektigheten. Disse båsene har betonggulv og metallsprosser og gjør det sjelden mulig for drektige sugger å snu seg rundt eller sove på siden, og de kan i hvert fall ikke gå. [...] Under naturlige forhold dier grisungene moren i ti til 20 uker, men på industrielle gårder blir de avvent med makt i løpet av to til fire uker, skilt fra moren og sendt av gårde for å fetes opp og slaktes. Moren blir straks gjort drektig igjen og sendt tilbake til metallburet for å gå i gang med en ny syklus. [...] Sugger som spennes fast i trange metallbur, viser ofte skiftevis akutt frustrasjon og dyp fortvilelse. (Harari, s. 75–78)

Blir gris behandla slik i Norge?

Harari beskriver industrielt dyrehold i Vesten generelt. I Norge har vi et lovverk som beskytter dyr fra slik behandling. Du kan for eksempel lese om hvilke lover som gjelder for svinehold i "Forskrift om hold av svin" på Lovdata.

Les utdragene fra boka over

  1. Formuler det du mener er formålet med denne teksten.

  2. Hvilke virkemidler bruker avsenderen for å nå fram med budskapet sitt? Bruk fagbegreper.

  3. Diskuter deretter med en medelev: Påvirka denne teksten deg på noen måte? Begrunn svaret ditt.

Del 3: Se filmen Gunda

Nå skal dere se filmen Gunda. For mange vil nok filmen oppleves som stillestående, siden den rett og slett bare viser dagliglivet til en grisefamilie, noen høner og en flokk kyr. Legg mobilen og andre distraksjoner langt bort og konsentrer deg om det som skjer på skjermen.

Etter filmen:

  1. Skriv fritt i fem minutter om opplevelsen din av filmen.

  2. Bruk deretter to minutter til å beskrive det du mener er formålet med filmen.

  3. Diskuter både egne opplevelser og det dere mener er formålet med filmen i grupper og i hel klasse.

Sammenlikn budskapene til Harari og Kossakovsky

Diskuter i grupper:

  1. Filmen om Gunda viser griser som har gode liv, mens teksten til historieprofessor Yuval Harari handler om et industrielt jordbruk der grisene lever i trange båser. Kan dere likevel se noen likheter mellom filmen og Hararis tekst? Forklar!

  2. I starten diskuterte dere egne holdninger til dyrevelferd. Har dere endra meninger etter å ha lest Hararis tekst og sett filmen Gunda? Begrunn svaret.

A. Skriv en tekst i gruppa

Skriv en kort refleksjonstekst i gruppa der dere reflekterer rundt disse påstandene:

  • Vi må alle være villige til å betale mer for kjøtt for å sikre god dyrevelferd.

  • Alle griser bør ha det som Gunda. Det forplikter nemlig å holde dyr i fangenskap.

  • Filmen om Gunda er ikke realistisk. Hvis alle skulle ha det som henne, hadde vi ikke hatt nok kjøtt til å brødfø menneskene på kloden.

B. Les høyt for klassen

Les teksten deres høyt for klassen. Diskuter de standpunktene dere har kommet fram til i gruppa med resten av klassen.

Skrevet av Åsa Abusland og Ragnhild Kjeldsen.
Sist faglig oppdatert 22.06.2022