Hva er spesielt for dramasjangeren?

Regi

I det profesjonelle teateret er regissøren den øverste kunstneriske lederen. Vi sier at hen har regi. Det er regissøren som velger hvilke sceniske virkemidler som skal brukes i produksjonen. Hen planlegger og gjennomfører også øvelser sammen med skuespillere.

Scenografi

Med scenografi mener vi utforminga av rommet som ei teaterforestilling utspiller seg i. Det skal være mulig å forandre og bruke scenografien på ulike måter i løpet av ei forestilling. Scenografen er den som har hovedansvaret for alle de visuelle virkemidla i ei teateroppsetning: scenografi, kostymer og lys.

Dekorasjoner er en del av scenografien. En dekorasjon er gjerne malt og kan for eksempel være et vakkert bakteppe eller vise et oppholdsrom eller ei spisestue. Flyttbare dekorasjoner kalles kulisser.

Lys

Lyssettinga skal understreke stemninga i stykket og spille med i handlinga. Ved å bruke ulike fargefilter på spotlys kan det skapes ulike stemninger. Rødt, gult og oransje brukes for å oppnå varmt lys, mens blått, grønt og fiolett gir et kaldere lys. Effektlys av ulike slag, som dansende spotlys, lasereffekter eller strober – som med lynglimtene sine får alt til å gå i sakte film – kan også gi et spennende resultat.

Lyd

Lydbruk er også et viktig virkemiddel i ei teateroppsetning. Tidligere var lyd først og fremst ensbetydende med skuespillernes stemme, og da av og til i kombinasjon med levende musikk. I dag er moderne teaterhus utstyrt med lydanlegg, og det mest vanlige er å sette sammen naturlig (akustisk) lyd og teknisk lyd til et helhetlig uttrykk.

Lyder og musikk har ei sterk evne til å påvirke vår oppfatning av det vi ser på scenen. Måkeskrik og bølgeslag kan for eksempel gi assosiasjoner til steder vi har vært, og framkalle minner om ro eller ensomhet. Disse følelsene overfører vi så til det vi ser på scenen.

Rekvisitter

Rekvisitter er gjenstander som rollefigurene kan bruke i ei forestilling. Rekvisitøren samarbeider tett med scenografen, og rekvisittbruken bør være nøye gjennomtenkt. Rekvisitter kan noen ganger ha ei symbolsk betydning, som i dramaet Hedda Gabler av Henrik Ibsen, der to pistoler som hovedpersonen har arva etter faren sin, har en sentral funksjon.

Kostymer

Kostymedesigneren går som regel gjennom alle rollene i stykket sammen med regissøren, og utarbeider deretter forslag til hver enkelt rolle. Det er mange forhold som må avklares: Hvilken tidsepoke foregår handlinga i? Hvor mange kostymeskift har hver enkelt rolle? Har noen av rollene særtrekk som bør gjenspeiles i kostymet?

Sminke

Sminka bidrar også til å forme en rollekarakter. Hvis karakteren skal være gammel, blir rynker forsterket og markert. Skal karakteren være ung, får den kanskje litt ekstra røde kinn eller lepper. Sminka bør samsvare med spillestilen i stykket, og den må også stå i stil med kostyma.

Karakterer

Skuespilleren har to oppgaver på en gang. Hen skal skape en karakter. Det gjør hen ved å uttrykke karakterens følelser, som vi kaller rollens indre liv. Samtidig skal hen vise hvordan figuren reagerer på det som skjer rundt seg. Dette kaller vi rollens ytre liv. For å lage ei god rolletolkning må skuespilleren derfor bruke både hodet, kroppen og følelsene sine.

Ibsen, H. (1879). Et dukkehjem. Skuespil i tre akter. Henrik Ibsens skrifter. https://www.ibsen.uio.no/DRVIT_Du%7CDuht.html