Camilla Collett og Amtmandens Døttre
Amtmandens Døttre blei gitt ut anonymt da den kom i 1855. Både innholdet i den, og det at ei kvinne skreiv noe slikt, ville ellers vært for provoserende. Men ganske raskt blei det kjent at det var Camilla Collett som hadde forfattet boka.
I romanen er Collett sterkt kritisk til den oppdragelsen kvinner, og da særlig borgerskapets kvinner, fikk i hennes samtid. Det er først og fremst kvinnas mangel på frihet som er tema i romanen. Kvinner hadde liten innflytelse på eget liv. Fornuftsekteskap var vanlig, og kvinnas oppgaver handlet stort sett om de nære og familiære ting. Kvinner levde et liv styrt av normer og konvensjoner bestemt av menn.
I dette forordet til tredjeutgaven av boka svarer Collett på noe av kritikken hun fikk for boka. Hun utdyper også noen av de perspektivene hun har på kvinnas posisjon i samfunnet.
Utdrag fra forordet til 3. utgave av Amtmandens Døtre
(...) Titelen Amtmandens Døtre faar denne Fortælling nu engang beholde; men den kunde maaske mere betegnende omsættes til Et Lands Døtre. Den giver, betydelig formildet, en Skildring af de Livstilskikkelser, der ventede Døtre i de mere dannede Klasser, særlig under vore isolerede Landboforhold. Noget mildnende i disse Vilkaar vil Tiden, især ved sine lettere Kommunikationsmidler, naturligvis have medført. I mit lange Liv, tilbragt under disse Forhold, havde jeg ikke oplevet andet end Tragedier rundt om i Familierne, ei heller, saa langt som Sagnet strakte sig tilbage, hørt berette om andet. Nogle af disse Sagn var af den Beskaffenhed, at de kunde forsvaret en Plads i Sophokles eller Shakespeare. (...)
(...) Egteskabet, Familielivet har man fastslaaet som Kvindens Bestemmelse; hendes "sande, skjønne Livsopgave", hendes "hellige, ophøiede Kaldelse", pleier Presterne at benævne det. "Derfor er det mindre ved Aandens Gaver end ved Hjertets, ved Følelsen, at hun faar sin Betydning og udfylder sin Plads i Samfundet," etc. etc.
Smuktklingende Ord! Man glemmer kun, at hun selv staar
vanmægtig bunden ligeoverfor denne ophøiede Kaldelse. En
overveiende Del Kvinder tilstedes jo slet ikke at opfylde sin Bestemmelse, og sker det, falder Loddet neppe én Gang blandt hundrede saaledes ud, at denne skjønne Livsopgave virkelig bliver skjøn, medens alt udenfra ved alle Tilskyndelsesmidler vil drive hende til at opfylde Bestemmelsen netop saaledes, og ikke anderledes. (...)