Tidsadverb

Hva er tidsadverb?

Tidsadverb er ord vi bruker for å fortelle noe om

1. hvor ofte noe skjer: I setningen Vi reiser alltid til bestemor på søndager er "alltid" tidsadverb.

2. når noe skjer: I setningen Snart skal jeg til byen er "snart" tidsadverb.
   

3. hvor lenge noe varer: I setningen Vi kjørte buss lenge er "lenge" tidsadverb.

Hva er de vanligste tidsadverbene?

Under ser du en oversikt over de vanligste tidsadverbene på norsk:

1. Adverb som forteller hvor ofte noe skjer

alltid

om noe som skjer hele tiden, hver gang

Eksempel: Jeg blir alltid glad når jeg ser deg.

aldri

om noe som ikke skjer, ikke i det hele tatt

Eksempel: Jeg vil aldri se deg igjen.

ofte

om noe som skjer mange ganger, men ikke alltid

Eksempel: Jeg gjør ofte lekser på morgenen.

sjelden

om noe som ikke skjer mange ganger, bare av og til

Eksempel: Vi reiser sjelden på ferie.

2. Adverb som forteller om tid (når noe skjer)

nå

om noe som skjer akkurat i dette øyeblikket eller på dette tidspunktet. Det handler om det som skjer mens du snakker.

Eksempel: Nå skal vi spise middag!

snart

om noe som skal skje om litt tid, ikke lenge

Eksempel: Skal vi snart reise?

straks

betyr nesten det samme som snart, men vi bruker straks om noe som skal skje om enda kortere tid.

Eksempel: Jeg kommer straks!

etterpå

om noe som skjer senere eller etter at noe annet har skjedd

Eksempel: Vi spiser middag, og så går vi en tur etterpå.

tidligere

om noe som skjedde før noe annet, noe som skjedde tidligere i tid

Eksempel: Jeg har vært her tidligere, men det er lenge siden.

3. Adverb om varighet (hvor lenge noe varer)

ennå

om noe som holder på og ikke er ferdig

Eksempel: Jeg er ikke ferdig ennå.

lenge

en lang periode, noe som skjer over tid

Eksempel: Det er lenge siden jeg har sett deg.

Hvor i setningen skal tidsadverbet stå?

Norsk har strenge regler for hvor i setningen et ord kan stå, men tidsadverbene kan faktisk stå på ulike steder. Det vanligste er:

Tidsadverbet sist i setningen

Mange tidsadverb pleier å stå sist i setningen. I disse to setningene er "ennå" og "snart" tidsadverb:

• Han har ikke spist ennå.

• Vi kommer snart.

Tidsadverbet først i setningen

Hvis tid er det viktigste i det vi vil si, kan tidsadverbet stå først. I disse to setningene er "nå" og "tidligere" tidsadverb:

• Nå kommer du!

• Tidligere bodde jeg i Oslo.

Når tidsadverbet står først, skal verbet stå på andreplass. Dette er på grunn av V2-regelen.

Tidsadverbet etter verbet

• Vi kjører aldri til skolen.

• Hun kommer snart hjem.

I disse to setningene er "aldri" og "snart" tidsadverb.